§ 9 e. Klageordning og tilbud for personer med nedsatt funksjonsevne i drosjesentraler

Paragrafen har to hovedpoenger: klage og tilgjengelighet. Hver drosjesentral må ha en klageordning. Alle som har en reell interesse i saken, for eksempel kundene, kan klage på prisen eller kvaliteten på tjenestene, både hos sentralen og hos løyvehaverne. Sentralen skal sørge for at kunden får vite at man kan klage, og at klagen kan sendes til Forbrukertilsynet hvis man ikke får medhold.

Andre ledd handler om personer med nedsatt funksjonsevne. Sentralen må sørge for at en tilstrekkelig del av bilene som er knyttet til den, er utformet eller utstyrt for slike passasjerer, slik de gjeldende tekniske kravene til universell utforming i løyvepliktig transport krever. Finnes det flere sentraler i samme område, kan de samarbeide om å oppfylle denne plikten.

Fjerde ledd gjelder en sentral som vil drive i flere fylker. Den må melde fra til de aktuelle fylkeskommunene.

Klageordningen og tilgjengelighetsplikten hører sammen med de andre sentralpliktene, som innsamling og lagring av data i § 9 d. Løyvemyndigheten kan gi sentraler unntak fra pliktene etter §§ 9 d og 9 e. Følger ikke sentralen kravene, kan løyvemyndigheten gi pålegg om retting med frist, og til slutt trekke løyvet tilbake. Departementet kan gi nærmere forskrifter om kravene til drosjesentraler. Drosjeløyvet i § 9 viser til denne paragrafen.

Eksempel: En kunde mener prisen på en tur var for høy. Kunden kan klage til sentralen. Får kunden ikke medhold, skal sentralen ha opplyst om at klagen kan sendes til Forbrukertilsynet.