Taxi og samkjøring: pris, klage og ansvar når du er passasjer

Når taxi og samkjøring krever løyve

Reglene om drosje står i yrkestransportlova (på nynorsk). Etter § 9 må den som mot vederlag og med mål om fortjeneste driver persontransport utenfor rute med motorvogn registrert for inntil ni personer, ha drosjeløyve. Løyvet er et tillatelsesvedtak fra løyvemyndigheten.

Løyveplikten gjelder også den som utfører persontransport mot vederlag «på liknande måte som drosje», når tilbudet rettes til allmennheten på offentlig plass eller via digitale plattformer. Den siste regelen gjelder selv om sjåføren ikke har til mål å tjene penger. Det betyr at du som passasjer kan forvente at en sjåfør i en bestillingsapp har løyve, og at en som kjører på samme måte som en drosje uten løyve, bryter loven.

Løyvehaveren skal være knyttet til én drosjesentral, og betalingen for all løyvepliktig drosjetransport skal registreres i et taksameter hos sentralen. Det er sentralen som har plikt til å ha en klageordning.

Samkjøring og delte turer

Loven har ikke en uttrykkelig regel om samkjøring, og begrepet «samkjøring» brukes om flere ulike ting.

Kjører en kollega deg til jobb og du dekker noe av bensinen, er det ikke persontransport «med mål om fortjeneste». Da er det ikke persontransport med mål om fortjeneste etter § 9 første punktum. Det samme gjelder en tur som sjåføren uansett skal ta, og der kostnadene deles.

Annerledes blir det når sjåføren tilbyr turer til alle som vil betale, og det skjer som en jevn virksomhet. Da kan det være løyvepliktig drosjetransport. Tilbys turene via en digital plattform på en måte som ligner drosje, gjelder løyveplikten også selv om det ikke er tale om fortjeneste. Grensen mellom delte kostnader og drosje er altså ikke skarp, og loven svarer ikke på alle tilfeller.

Hva som gjelder for en bestemt app eller ordning, avhenger av hvordan tjenesten er bygget opp. Spør hvem som er avtalepart, og om sjåføren har løyve.

Pris: pristilbud, fastpris og taksameter

Prisreglene er delt mellom forskrift om makspriser for drosjebilkjøring og prisopplysningsforskriften.

Gir du sjåføren et tilstrekkelig avgrenset bestemmelsessted, skal sjåføren uoppfordret gi deg et pristilbud før dere inngår avtalen. Pristilbudet skal angi totalprisen (prisopplysningsforskriften § 25d). Sjåføren skal også si at du skal betale den laveste av pristilbudet, en eventuell fastpris på strekningen og parallelltaksten med tillegg.

Parallelltakst betyr at taksameteret regner både tid og avstand hele turen (makspris-forskriften § 2). Taksameteret er derfor ikke bare en målt kilometerpris.

I områder med maksimalpris er takstene regulert i forskriftens kapittel 2. Reglene om maksimalpris gjelder ikke i kommuner med 20 000 innbyggere eller flere og en befolkningstetthet på 80 innbyggere per kvadratkilometer eller mer, og de gjelder heller ikke når det er flere enn fire passasjerer. I slike kommuner setter taxiselskapene prisene selv, men forskriften forbyr enkelte elementer, blant annet at takstene varierer med antall passasjerer når det er færre enn fem.

Forskriften skal oppbevares i bilen og vises fram på oppfordring fra passasjerene (§ 5).

Kvittering og klage

Når turen er over, skal du få en spesifisert kvittering. Den skal inneholde pristilbudet og opplysninger om hvordan parallelltaksten er regnet ut, med takstelementer og tillegg (prisopplysningsforskriften § 25e).

Mener du at prisen er feil eller at turen var dårlig, kan du klage til drosjesentralen. Hver sentral må ha en klageordning, og du kan klage på både pris og kvalitet. Sentralen skal gi deg opplysninger om klageretten, og om at klagen kan sendes til Forbrukertilsynet hvis du ikke får medhold (yrkestransportlova § 9 e). Hva du kan få hjelp med hos de ulike instansene, er forklart i artikkelen om forskjellen på Forbrukertilsynet og Forbrukerrådet.

Klag skriftlig, og ta vare på kvitteringen, turtidspunktet, løyvenummeret og registreringsnummeret på bilen. En sjåfør med løyve skal loggføre hver tur med start- og sluttpunkt og lagre opplysningene i 60 dager (§ 9 fjerde ledd). Det er derfor lurt å klage raskt.

Skade og ansvar på turen

Skader du deg som passasjer i en drosje eller privatbil i trafikken, er det trafikkforsikringen til bilen som dekker, uavhengig av skyld. Bilansvarslova § 4 sier at skadelidte har krav på erstatning hos trygdelaget som bilen er forsikret i, selv om ingen er skyld i skaden. Erstatning for ikke-økonomisk skade krever at skadevolderen har handlet slik at vilkårene i skadeserstatningsloven § 3-5 er oppfylt. Detaljene om personskade i trafikken hører til en annen del av rettsregel.

For tap av bagasje eller ting som blir ødelagt i bilen, er det vanligvis avtalen med sjåføren eller selskapet som gjelder, og vanlige erstatningsregler.

Hva du kan forvente av bilen og sjåføren

Drosjen skal være merket med løyvenummer, og løyvenummeret og kjøreseddelen skal være synlig fra passasjerens plass. Bilen skal ha godkjent taksameter som er montert og belyst slik at du kan lese av beløpet underveis (yrkestransportforskriften § 48). Du kan altså følge med på prisen mens turen går.

Taksameteret skal vise takstgruppe og beløp. Vil du vite hvordan prisen er regnet ut, kan du be om å få se forskriften om takster, som skal ligge i bilen og vises fram på oppfordring.

Tillegg du kan bli krevd for, og tillegg du ikke kan bli krevd for

I områder med maksimalpris kan sjåføren legge til prosentvise tillegg etter tidspunktet på døgnet. Tilleggene er høyere om kvelden, natten og i helgene, og høyest på helligdager. Ved forhåndsbestilling til et bestemt punkt kan det beregnes et tillegg per tur (forskriften § 9), og det er særskilte tillegg for rullestol og sykekjøring.

Det kan ikke kreves tillegg for å passere en bomring, slik Vegdirektoratet definerer den. For andre bompasseringer, ferger og parkeringsavgift kan sjåføren kreve tillegg for utgiftene (§ 10). Bruker drosjen rabattordninger, skal du ikke betale mer enn rabattprisen. Slike regler gjelder maksimalprisregulert transport. I andre områder gjelder prisene taxiselskapet selv har satt, innenfor de reglene som forbyr enkelte takstelementer.

Kort oppsummert

• Drosjeløyve kreves når en sjåfør mot vederlag og med mål om fortjeneste kjører personer utenfor rute, og for drosjelignende tilbud til allmennheten via digitale plattformer.
• Ren kostnadsdeling mellom kjente er ikke omfattet, men loven har ingen uttrykkelig regel om samkjøring.
• Du skal få pristilbud før avtalen hvis du har oppgitt et tilstrekkelig avgrenset bestemmelsessted, og du betaler den laveste av tilbud, fastpris og taksameter.
• Du skal få spesifisert kvittering, og du kan klage til drosjesentralen og deretter til Forbrukertilsynet.
• For taxi samkjøring passasjer rettigheter gjelder at trafikkforsikringen dekker personskade uavhengig av skyld.