Taxisjåføren tok en omvei – kan jeg nekte å betale hele beløpet?
Nei, du kan som regel ikke nekte å betale hele beløpet, for du har fått transporten. Men du kan bestride den delen av prisen som skyldes omveien. Hadde du fått et pristilbud, er det det laveste av pristilbudet, en eventuell fastpris og taksameterprisen du skal betale. Du kan klage til drosjesentralen og deretter til Forbrukertilsynet.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva loven sier om omvei
Vår forklaring — les paragrafene ordrett via lenkeneYrkestransportlova og forskriftene om drosje har ingen regel som sier at sjåføren må velge den korteste veien. Det finnes heller ingen regel som uttrykkelig sier at du kan kreve redusert pris ved en omvei.
Det du kan bygge på, er avtalen mellom deg og sjåføren eller selskapet, og vanlige avtalerettslige regler. Utgangspunktet er at du bestiller en transport til et bestemt sted, og at du forventer en rimelig rute. Avtaleloven § 36 gir adgang til å sette til side eller endre en avtale i den grad det ville være urimelig eller i strid med god forretningsskikk å la den gjelde. Det er en snever sikkerhetsventil, og den passer bedre for en tydelig unødvendig omvei enn for valg av trafikkert vei.
Pristilbudet setter taket
Det mest praktiske vernet kommer fra pristilbudet. Oppgir du et tilstrekkelig avgrenset bestemmelsessted, skal sjåføren gi deg et pristilbud før avtalen, med totalprisen (prisopplysningsforskriften § 25d). Du skal betale den laveste av pristilbudet, en eventuell fastpris på strekningen og parallelltaksten med eventuelle tillegg (forskrift om makspriser for drosjebilkjøring § 3).
Det betyr at en omvei ikke kan gjøre regningen høyere enn pristilbudet. Taksameteret kan vise mer fordi turen ble lengre, men da skal du ikke betale taksameterbeløpet. Du betaler tilbudet.
Fikk du ikke noe pristilbud, selv om du oppga hvor du skulle, har sjåføren ikke fulgt plikten. Da har du et godt grunnlag for å bestride beløpet.
Hvis taksameteret avgjør prisen
Uten pristilbud eller fastpris er det parallelltakst som gjelder. Den regner både tid og avstand under hele turen. En omvei gir derfor et høyere beløp på taksameteret. I områder med maksimalpris kan sjåføren heller ikke kreve mer enn takstene i forskriften.
Det er ingen automatisk regel om hvor stor omveien må være, eller hvor mye du kan trekke. Du kan bestride differansen mellom det du faktisk måtte betale og det en rimelig rute ville kostet. Finn ut hva en vanlig tur til samme sted koster, for eksempel i kartapp eller ved å se på tidligere kvitteringer.
Betal først, klag etterpå
Det er sjelden lurt å nekte å betale hele beløpet. Du har fått transporten, og sjåføren har krav på betaling for den. Strider du helt imot, kan situasjonen bli opphetet, og du risikerer et krav om hele summen.
Betal gjerne det du mener er riktig pris, og si tydelig at du bestrider resten. Be om en spesifisert kvittering. Du har krav på det (prisopplysningsforskriften § 25e), og den viser takstelementene.
Skriv ned bilens registreringsnummer, løyvenummeret, tidspunktet, hvor du ble hentet og hvor du ble levert. Ta skjermbilde av kartet hvis du så at bilen avvek fra ruten.
Slik klager du
Hver drosjesentral skal ha en klageordning. Du kan klage på både pris og kvalitet, og sentralen skal opplyse deg om klageretten og om at du kan sende klagen til Forbrukertilsynet hvis du ikke får medhold (yrkestransportlova § 9 e). Klag skriftlig og legg ved kvitteringen, ditt eget ruteforslag og forklaringen din.
Løyvehaveren skal loggføre hver tur med start og slutt og med posisjonsdata fra GNSS, og lagre opplysningene i 60 dager (yrkestransportlova § 9 fjerde ledd). Det betyr at sentralen eller sjåføren har et ruteopptak å ta utgangspunkt i. Klag derfor innen noen uker.
Får du ikke medhold, kan du gå videre til Forbrukertilsynet. Les om forskjellen på Forbrukertilsynet og Forbrukerrådet og om hva Forbrukerrådet kan hjelpe med.
Emma og turen fra stasjonen
Emma Lindqvist tar taxi fra jernbanestasjonen til en adresse hun vet ligger 6 kilometer unna. Hun oppgir adressen, og sjåføren sier at turen blir «rundt 260 kroner» uten å gi noe pristilbud.
Sjåføren kjører gjennom to omganger av bykjernen og over en bro, og taksameteret stopper på 410 kroner. Emma sjekker kartet. Direkte vei er under 7 kilometer, og en tur hun tok samme vei sist, kostet 270 kroner.
Hun betaler 270 kroner, sier at hun bestrider resten, og ber om kvittering på e-post. Sjåføren tar imot beløpet og skriver ut kvitteringen. Emma sender en klage til sentralen samme kveld og legger ved kvitteringen og kartutsnittet. Sentralen ber sjåføren forklare omveien, og avgjør at 140 kroner skal betales tilbake.
Hva du kan se mens turen pågår
Taksameteret skal være montert og belyst slik at du kan lese av beløpet fra passasjerplassen, og løyvenummeret skal være synlig fra din plass (yrkestransportforskriften § 48). Det gir deg et enkelt bevis for hva som skjedde mens du satt der. Spør gjerne sjåføren om ruten tidlig, og si fra hvis du ser at han kjører en annen vei enn du forventer.
Ofte er det en forklaring: stengt vei, kø eller en trafikkulykke. Si fra høyt og tydelig at du vil ha raskest og billigst vei. Husk å notere tidspunktet og hva som ble sagt, slik at du har noe å vise til etterpå.
Kort oppsummert
- Loven har ingen egen regel om omvei, så avtalen og vanlige avtalerettslige regler gjelder.
- Fikk du et pristilbud, betaler du den laveste av tilbud, fastpris og taksameter, og taxi omvei kan da ikke gjøre regningen høyere.
- Du kan bestride differansen, men du kan sjelden nekte å betale hele beløpet.
- Be om spesifisert kvittering, og noter løyvenummer, tidspunkt og rute.
- Klag til drosjesentralen og deretter til Forbrukertilsynet.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.