Kan statsforvalteren nekte at arven brukes til å kjøpe bolig til barnet?

Hva gjør statsforvalteren når arven skal brukes til å kjøpe bolig for barnet?

Vergen skal ha statsforvalterens samtykke til å erverve eller avhende fast eiendom, til å pantsette den og til å leie den ut (vergemålsloven § 39). Det samme gjelder andel eller aksje i et boligselskap, så langt det passer (§ 39 annet ledd). Kjøper vergen en leilighet eller et hus i barnets navn, trengs det altså samtykke. Er samtykket ikke gitt på forhånd, skal vergen forbeholde seg en passende frist for å få det (§ 45).

Stiller kjøpet krav om lån, kommer et eget samtykkekrav: vergen skal ha statsforvalterens samtykke til å stifte gjeld på vegne av barnet og til å pantsette barnets eiendeler (§ 40).

Hvordan vurderer statsforvalteren søknaden?

Loven setter ikke opp noen uttømmende liste over hva statsforvalteren skal legge vekt på. Utgangspunktet er at vergen innenfor mandatet skal ivareta barnets interesser (§ 31), og at vergen skal holde barnets eiendeler i god stand og forsikret (§ 36). Statsforvalteren har tilsyn med vergen (§ 47) og avgjør om samtykke gis. Ligger pengene hos statsforvalteren, finner du mer i artikkelen om barn som har arvet penger.

Slik kan en søknad bli vurdert, ut fra det loven sier om vergens oppgaver:

• Er boligen i barnets navn, og er den ført inn som barnets eiendel? Kjøpet må skje for barnets regning.
• Er prisen rimelig, og er det fornuftig for barnet å binde en stor del av arven i én eiendel?
• Hvem har nytte av boligen? Bor barnet der, eller er det i praksis foreldrenes bolig?
• Har kjøpet forventet verdistigning, eller er det en risiko for at barnet står igjen med et tap?
• Hvordan skal løpende kostnader dekkes uten at barnets øvrige midler tømmes?

Vergen skal også høre barnet før avgjørelser tas når barnet er over 7 år (§ 17).

Hva hvis foreldrene selv vil bo i boligen?

Her er det en reell risiko for avslag. En verge er inhabil når vergen eller noen som står vergen nær, har en interesse som strider mot barnets interesser (§ 34). Bor foreldrene i en bolig kjøpt med barnets penger, uten at barnet får noe tilsvarende tilbake, kan det være en slik interessekonflikt. Foreldrene har samtidig plikt til å bære barnets utgifter til forsyting etter evne når barnet ikke selv har midler (barnelova § 66), og det er et argument for at barnets arv ikke bør brukes til å lette foreldrenes egne bokostnader.

Det betyr ikke at boligkjøp for et barn er utelukket. Er barnet 16 og skal bo alene fra 18, eller har barnet et uttalt behov for tilpasset bolig, kan statsforvalteren se annerledes på det. Poenget er at saken må være begrunnet ut fra barnet.

Hvem forvalter pengene før kjøpet?

Det avhenger av hvor mye barnet har. Er de samlede finansielle eiendelene over grensen på to ganger folketrygdens grunnbeløp (260 320 kroner i 2026, regnet med grunnbeløpet per 1. januar), forvaltes de av statsforvalteren (§ 48, vergemålsforskriften § 26). Da er det statsforvalteren som sitter med pengene og som må frigi dem til kjøpet. Er formuen under grensen, forvaltes den av vergen (§ 49), men samtykkekravet for fast eiendom gjelder likevel.

Hva kan du gjøre hvis statsforvalteren sier nei?

Vergen kan påklage statsforvalterens vedtak til den sentrale vergemålsmyndigheten (§ 47). Klagefristen er som hovedregel tre uker fra underretningen om vedtaket er kommet frem (forvaltningsloven § 29). Klagen bør forklare hvorfor kjøpet er til gode for barnet, og gjerne legge ved takst, finansieringsplan og en oversikt over hva boligen vil koste å eie.

Kjøpet kan også gjennomføres på en annen måte. Barnet kan leie bolig i stedet, eller pengene kan stå på kontoen til barnet blir 18 år. Da får barnet selv bestemme (§ 52).

Et eksempel: Camilla er 16 år og har arvet 2 400 000 kroner etter faren. Moren Dagny er verge, og pengene ligger hos statsforvalteren. Dagny finner en leilighet til 2 900 000 kroner nær Camillas videregående skole og vil dekke mellomlegget på 500 000 kroner med et lån. Hun søker om samtykke til kjøpet etter § 39 og til låneopptaket og pantsettelsen etter § 40. Statsforvalteren spør hvem som skal bo der og betale driftskostnadene. Svarer Dagny at hun og Camilla skal bo der sammen, og at Dagny ikke betaler noe for det, kan søknaden bli avslått, for da er det i praksis foreldrenes bolig. Svarer hun at Camilla skal bo der alene fra 18 år og at leie fra en student dekker lånerentene, står søknaden sterkere.

Kort oppsummert

• Kjøp av bolig med et barns arv krever statsforvalterens samtykke (vergemålsloven § 39), og lån og pantsettelse krever eget samtykke (§ 40).
• Statsforvalteren kan nekte. Loven har ingen liste over godkjente grunner, men vergen skal ivareta barnets interesser, og vergen kan være inhabil hvis foreldrene tjener på kjøpet (§ 34).
• Avslag kan påklages til den sentrale vergemålsmyndigheten, normalt innen tre uker.
• Foreldrene har egen plikt til å forsørge barnet etter evne, så barnets arv bør ikke dekke foreldrenes bokostnader.