§ 50. Salg av verdipapirer og andre eiendeler under statsforvalterens forvaltning
- Statsforvalteren kan gjøre andre finansielle eiendeler enn penger og bankinnskudd om til kontanter.
- Eiendeler av særlig karakter eller med særlig tilknytning bør ikke selges uten at behovet tilsier det.
- Vergen, og om mulig eieren, skal høres før omgjøring.
§ 50. Omgjøring av finansielle eiendeler
Paragrafen gir statsforvalteren adgang til å gjøre finansielle eiendeler om til kontanter. Ordet «kan» er viktig: Statsforvalteren har en mulighet, ikke en plikt til å selge alt.
Andre ledd setter en bremse. Eiendeler av særlig karakter, eller som eieren har en særlig tilknytning til, bør ikke selges med mindre eierens behov gjør det nødvendig. Ordet «bør» viser at dette er en sterk retningslinje og ikke et absolutt forbud. Loven sier ikke nærmere hva som er en særlig tilknytning.
Tredje ledd gir en saksbehandlingsregel. Før omgjøringen skjer, skal vergen høres. Eieren skal også høres når det er mulig. Høring betyr at de får si sin mening før statsforvalteren avgjør. Kravet gjelder før selve omgjøringen, ikke etterpå.
Paragrafen er en del av kapittel 7 om statsforvalterens forvaltning. § 48 slår fast at statsforvalteren som hovedregel forvalter finansielle eiendeler for personer under vergemål, og § 49 setter en beløpsgrense for når vergen forvalter dem selv. Kommer eiendelene inn under statsforvalterens forvaltning, kan § 50 brukes for å gjøre dem om til kontanter. § 51 sier hva som deretter skjer: Midler som er gjort om til kontanter, skal settes på individuelle bankkontoer. § 52 handler om utbetaling til eieren når vergemålet opphører. § 53 gir Kongen adgang til å gi regler om rapportering og regnskap.
Eksempel: Statsforvalteren vurderer å selge en finansiell eiendel som eieren har en særlig tilknytning til. Etter andre ledd bør den ikke selges med mindre eierens behov gjør det nødvendig. Før et eventuelt salg skal vergen høres, og eieren også hvis det er mulig.