§ 45. Når vergen ikke har fått samtykke på forhånd

Paragrafen løser et praktisk problem: vergen skal inngå en avtale som krever samtykke, men har ikke fått samtykket i forveien. Samtykket kan komme fra statsforvalteren eller fra personen under vergemål, avhengig av hvilken disposisjon det gjelder. Vergen må da sørge for å sikre seg en rimelig frist til å skaffe samtykket etter at avtalen er inngått.

Andre ledd sier hva som skjer når samtykket uteblir. Er avtalen helt eller delvis gjennomført, gjelder reglene om tilbakelevering i § 15 tilsvarende. Hver part leverer da tilbake det de har fått, og kan ikke det skje, erstattes verdien. Henvisningen omfatter bare de to første setningene i § 15 første ledd. Setningen om at en mindreårig bare må erstatte det som er kommet vedkommende til nytte, er ikke med. Samme løsning gjelder hvis avtalen ble til uten den fristen første ledd krever, og motparten går fra avtalen.

Denne paragrafen kommer på toppen av samtykkereglene i nabobestemmelsene. De gjelder for fast eiendom og verdifullt løsøre (§ 39), for å stifte gjeld eller pantsette eiendeler (§ 40), for gaver ut over skikk og bruk (§ 41), for å avslå gave eller arv (§ 42) og for arvet næringsvirksomhet (§ 43). Er ektefelle eller samboer oppnevnt som verge, gjelder kapitlets samtykkeregler i hovedsak ikke, men enkelte disposisjoner krever fortsatt samtykke (§ 44).

Statsforvalteren fører tilsyn med vergen, som må gi de opplysningene statsforvalteren ber om (§ 47). Samtidig har vergen taushetsplikt om det vedkommende får vite gjennom oppdraget (§ 46).

Eksempel: En verge inngår en avtale som krever statsforvalterens samtykke, uten å ha innhentet det på forhånd. Statsforvalteren sier nei, og avtalen er allerede delvis gjennomført. Da må partene levere tilbake det de har mottatt, eller erstatte verdien.