Kan vergen kjøpe en leilighet for mors penger?
Ja, men bare med statsforvalterens samtykke. Vergen skal ha samtykke for å erverve fast eiendom på vegne av en person under vergemål, og det samme gjelder andel eller aksje i et boligselskap. Kjøpet må tjene morens interesser, for eksempel fordi hun trenger en bolig som er tilrettelagt for henne. Vil vergen eller noen i vergens nærmeste krets bruke eller eie leiligheten, er vergen inhabil.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Kjøpet krever statsforvalterens samtykke
Vergen skal ha statsforvalterens samtykke til å erverve eller avhende fast eiendom, og til å pantsette den eller leie den bort. Det står i § 39 i vergemålsloven. Kravet gjelder også andel eller aksje i et boligselskap, så langt reglene passer. Vergen kan altså ikke på egen hånd signere en kjøpekontrakt, selv om pengene tilhører moren og selv om leiligheten skal stå i hennes navn.
Er moren ikke fratatt den rettslige handleevnen, kan hun selv foreta rettslige handlinger og råde over midlene sine. Da er det i første rekke hun som kjøper, og vergen støtter henne. Det er først når vergen handler på vegne av henne, at samtykkekravet slår inn i full tyngde.
Har vergen ikke fått samtykke på forhånd, skal vergen i avtalen forbeholde seg en passende frist for å få det (§ 45). I en budrunde kan det være vanskelig å vente på samtykke, så vergen bør avklare saken med statsforvalteren før han byr.
Kjøpet må være til morens beste
Vergen skal innenfor mandatet ivareta morens interesser (§ 31), og skal så vidt mulig høre henne før viktige beslutninger (§ 33). Et leilighetskjøp er en stor beslutning. Statsforvalteren ser derfor på om det er et reelt behov og om pengene er brukt fornuftig.
Gode grunner kan være at moren trenger en bolig uten trapper, at hun skal bo nærmere familien, eller at hun skal ha en tilrettelagt bolig i stedet for en dyr eiendom hun ikke kan drive. Dårlige grunner er at kjøpet er en investering for familien, at barna vil ha et sted å bo, eller at moren «alltid har drømt om» noe hun ikke lenger har nytte av.
Det må også være penger til kjøpet. Vergen dekker personens utgifter med personens inntekter, og kapitalen kan brukes når inntekten ikke strekker til, men bare med statsforvalterens samtykke (§ 37). Er pengene plassert hos statsforvalteren fordi formuen er stor, må det avklares hvordan beløpet frigis.
Trenger kjøpet lånefinansiering, er det et nytt samtykkekrav. Vergen skal ha statsforvalterens samtykke til å stifte gjeld på morens vegne, og samtykke kreves også ved pantsettelse av eiendeler (§ 40). Pant i den nye leiligheten er en pantsettelse. Stifter vergen gjeld uten samtykke, er det et brudd på vergens plikter.
Moren kan heller ikke pådras kausjonsansvar, og eiendelene hennes kan ikke stilles som sikkerhet for andres gjeld, bortsett fra der det er særlige grunner og statsforvalteren samtykker. Det er en viktig grense hvis en av barna vil ha hjelp til egen boligfinansiering.
Andreas og morens leilighet
Julie er 79 år, bruker rullestol og er under vergemål. Sønnen Andreas er verge. Hun bor i en enebolig med tre etasjer. Huset kan selges for 1 900 000 kroner, og hun har 550 000 kroner på konto. En leilighet med heis, rett ved Andreas, er til salgs for 2 450 000 kroner.
Andreas snakker med Julie om hva hun vil. Hun sier at hun vil bo nær sønnen sin og slippe trapper. Andreas søker statsforvalteren om samtykke til å selge huset og kjøpe leiligheten i Julies navn. Han legger ved takst på begge, en legeerklæring om at Julie trenger tilrettelagt bolig, og en oversikt over økonomien hennes etter flyttingen. Salg av huset krever samtykke på samme måte som kjøpet. Når samtykket foreligger, kan leiligheten skrives på Julie som eier, og kjøpet og salget kjøres som ett oppgjør slik at pengene fra huset går rett inn i kjøpet. Andreas tar vare på dokumentene og fører oppgjøret i rapporten til statsforvalteren.
Hadde Andreas i stedet ønsket at leiligheten skulle stå i hans eget navn, ville det vært noe helt annet. Da hadde han ervervet eiendommen selv for Julies penger, og i den saken kan han ikke handle alene.
Når vergen eller familien skal bruke leiligheten
Vergen kan ikke handle i en sak der vergen selv, eller noen som står vergen nær, har en interesse som strider mot morens (§ 34). Skal en søster flytte inn i leiligheten, eller skal vergen få bruke den som sommerbolig, er det en slik interesse. Da må statsforvalteren oppnevne en midlertidig verge.
Vil vergen låne penger av moren til å kjøpe en egen leilighet, kreves også samtykke fra statsforvalteren etter § 39 første ledd bokstav j, og vilkårene er strenge.
Er det morens ektefelle eller samboer som er verge, gjelder noen særregler. Kravet om statsforvalterens samtykke gjelder da ikke i alminnelighet, men disposisjoner over fast eiendom og gjeldsstiftelse skal fortsatt ha samtykke (§ 44).
Hvis kjøpet gjøres uten samtykke
Har vergen ikke forbeholdt seg frist og samtykke uteblir, kan selgeren gå fra avtalen. Er avtalen helt eller delvis oppfylt, skal partene levere tilbake det de har mottatt. Vergen kan da komme i en vanskelig stilling overfor både selgeren og statsforvalteren. Statsforvalteren kan også vurdere om vergen er egnet til å fortsette. Vergen bør derfor ikke skrive under på noe, og ikke betale noe forskudd, før samtykket er på plass.
Kort oppsummert
- Kjøp av fast eiendom for en person under vergemål krever statsforvalterens samtykke (§ 39), og det gjelder også andel eller aksje i et boligselskap.
- Kjøpet må tjene morens interesser, og vergen skal høre henne først.
- Lån og pant på leiligheten krever eget samtykke.
- Er vergen eller noen i vergens familie interessert i leiligheten, er vergen inhabil.
- Uten samtykke kan selgeren gå fra avtalen.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.