§ 15. Tilbakelevering og erstatning etter avtale med mindreårig

Vergemålsloven·LOV-2010-03-26-9

Kort oppsummert

Når avtalen ikke blir bindende, leverer partene tilbake det de har fått, ellers erstattes verdien.
Den mindreårige plikter ikke å erstatte mer enn det som kom vedkommende til nytte.
Ved uriktige opplysninger om disposisjonsretten kan den mindreårige pålegges å erstatte tapet i rimelig utstrekning.
Paragrafen bygger på § 14 annet ledd.

Lovteksten ordrett

§ 15. Partenes plikt til å levere tilbake det som er mottatt

Hvis en disposisjon ikke blir gjort bindende for den mindreårige etter § 14 annet ledd, skal hver av partene levere tilbake det de har mottatt. Kan ikke dette skje, skal verdien av det mottatte erstattes. Den mindreårige plikter ikke å erstatte det han eller hun har mottatt, utover det som er kommet ham eller henne til nytte.

Har den mindreårige gitt uriktige opplysninger om sin disposisjonsrett og dermed forledet motparten, kan den mindreårige bli pålagt å erstatte tapet i den utstrekning det er rimelig.

Kilde: Lovdata — Vergemålsloven § 15

Hva betyr dette?

Paragrafen regulerer oppgjøret når en avtale med en mindreårig faller bort. Hovedregelen er at hver part leverer tilbake det vedkommende har fått. Kan ikke det gjøres, erstattes verdien i penger.

Den mindreårige har et sterkt vern. Vedkommende trenger ikke erstatte mer enn det som faktisk kom vedkommende til nytte. Eksempel: Motparten har levert en ting til en mindreårig, og avtalen blir ikke bindende. Kan tingen leveres tilbake, skal den det. Er det umulig, svarer den mindreårige bare for det som kom vedkommende til nytte.

Andre ledd åpner for erstatning for tap når den mindreårige har forledet motparten ved å gi uriktige opplysninger om sin disposisjonsrett. Erstatningen kan bare pålegges så langt det er rimelig. Regelen er dermed et unntak fra vernet i første ledd.

Regelen gjelder når en disposisjon ikke er gjort bindende etter § 14 annet ledd. Der er hovedbildet at en avtale kan godkjennes av vergen, statsforvalteren eller den mindreårige selv som myndig, og at motparten i visse tilfeller kan erklære seg ubundet eller først trekke seg etter en frist. Nekter vergen å godkjenne, er motparten uforpliktet. Når avtalen ikke blir bindende, er det denne paragrafen som ordner opp mellom partene.

Paragrafene foran gir den mindreårige rett til å handle selv i noen situasjoner: næringsvirksomhet i § 11, egne midler i § 12 og egen husholdning i § 13. Hvem som er verge, sier § 16, og § 17 og § 18 beskriver vergens oppgaver og samarbeid mellom flere verger. § 24 og § 45 viser hit. § 24 handler om virkningen av at den som er fratatt den rettslige handleevnen, har handlet ut over sin rett, og § 45 har tittelen «Forhåndssamtykke. Hel eller delvis oppfyllelse av avtalen».

Relaterte paragrafer

Alle §§ i vergemålsloven →