§ 14. Når en mindreårig har handlet ut over sin rett

Vergemålsloven·LOV-2010-03-26-9

Kort oppsummert

Betaler en mindreårig med penger vedkommende har i hende, kan motparten som regel holde seg til avtalen.
En avtale som ikke er bindende, kan godkjennes av vergen, statsforvalteren eller den mindreårige selv som myndig.
Motparten i god tro kan erklære seg ubundet, med mindre avtalen er oppfylt med bindende virkning.
Visste motparten bedre, må vedkommende vente på fristen eller på svar fra vergen.

Lovteksten ordrett

§ 14. Virkningen av at den mindreårige har handlet ut over sin rett

Har en mindreårig disponert med penger som han eller hun har i sin besittelse, kan motparten gjøre avtalen gjeldende mot den mindreårige selv om den mindreårige manglet rett til å råde over pengene. Dette gjelder likevel ikke dersom motparten visste at den mindreårige manglet rett til å råde over pengene, eller motparten ikke var så aktsom som han eller hun burde være etter forholdene.

Er en disposisjon ikke bindende for den mindreårige, kan vergen, statsforvalteren eller den mindreårige selv, når vedkommende blir myndig, godkjenne disposisjonen. En godkjent disposisjon har virkning fra det tidspunktet disposisjonen ble foretatt.

Hvis motparten ikke forsto eller burde forstå at den mindreårige ikke hadde rett til å binde seg, kan motparten erklære seg ubundet. Erklæringen kan gis til den mindreårige eller vergen. Motparten kan ikke erklære seg ubundet av en avtale som allerede er oppfylt med bindende virkning for den mindreårige.

Hvis motparten forsto eller burde forstå at den mindreårige ikke hadde rett til å binde seg, kan motparten først gå fra sine forpliktelser etter utløpet av den frist som måtte være fastsatt i avtalen, eller som med rimelighet måtte forutsettes å medgå for å innhente godkjennelse fra vergen eller statsforvalteren. Har vergen nektet å godkjenne disposisjonen, er motparten uforpliktet.

Kilde: Lovdata — Vergemålsloven § 14

Hva betyr dette?

Paragrafen svarer på hva som skjer når en mindreårig har gjort noe vedkommende ikke hadde rett til. Den regulerer både den mindreåriges og motpartens stilling, og hvordan en avtale kan bli gyldig i ettertid. Reglene er delt i fire ledd.

Første ledd gjelder betaling med penger. Har den mindreårige brukt penger vedkommende hadde i hende, kan motparten som hovedregel holde fast på avtalen, selv om den mindreårige ikke rådde over pengene. Unntaket er at motparten visste om den manglende rådigheten, eller ikke var så aktsom som forholdene krevde.

Er en avtale ikke bindende for den mindreårige, kan den likevel godkjennes. Det kan vergen, statsforvalteren eller den mindreårige selv gjøre når vedkommende har blitt myndig. Godkjenningen virker tilbake til tidspunktet da avtalen ble gjort.

De to siste leddene handler om motpartens mulighet til å komme ut av avtalen. Var motparten i god tro, altså ikke forsto og ikke burde forstå at den mindreårige manglet rett til å binde seg, kan motparten si seg «ubundet». Det gjøres overfor den mindreårige eller vergen, men ikke for en avtale som allerede er oppfylt med bindende virkning. Visste motparten bedre, må vedkommende vente. Motparten kan først trekke seg etter fristen i avtalen, eller etter den tiden det rimelig tar å få svar fra vergen eller statsforvalteren. Nekter vergen å godkjenne, er motparten uforpliktet.

Reglene hører sammen med resten av kapittelet. §§ 10 til 13 sier hva den mindreårige kan gjøre selv. Blir en disposisjon ikke bindende etter annet ledd her, kommer § 15 inn med reglene om å levere tilbake det som er mottatt. § 24 handler om virkningen når den som er fratatt den rettslige handleevnen, har handlet ut over sin rett. Hvem som er verge, sier § 16, og § 17 og § 18 beskriver vergens oppgaver og samarbeidet mellom flere verger.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i vergemålsloven →