Når barn og ungdom handler: hvilke kjøp er bindende?

Hovedregelen: barn kan ikke binde seg selv

Vergemålsloven § 9 sier at en mindreårig ikke selv kan foreta rettslige handlinger eller råde over sine midler, med mindre noe annet er særlig bestemt. Mindreårig betyr alle under 18 år. Å foreta en rettslig handling betyr blant annet å kjøpe, selge, leie eller ta opp lån. Tanken er at barn og unge skal beskyttes mot avtaler de ikke har oversikt over.

Den som opptrer på barnets vegne, kalles verge. For barn er det som regel foreldrene, nærmere bestemt de som har foreldreansvar, og som selv er myndige (vergemålsloven § 16). Foreldrene er altså de som kan godkjenne eller nekte å godkjenne en avtale barnet har inngått.

Hovedregelen betyr ikke at barn ikke kan handle i praksis. Barn kjøper is, brus, bussbilletter og klær hver dag, og ingen trekker gyldigheten i tvil. Grunnen er at unntakene i loven dekker det aller meste av hverdagen, som du ser under.

Pengene barnet rår over selv

Vergemålsloven § 12 er unntaket som gjør at barn kan handle. En mindreårig råder selv over:

• penger han eller hun har tjent ved eget arbeid eller virksomhet etter fylte 15 år
• penger som vergen eller andre har latt barnet få til egen rådighet
• normal avkastning av slike penger, for eksempel renter

Lommepenger er det vanligste eksemplet på penger til egen rådighet. Det samme gjelder pengegaver fra besteforeldre eller gudforeldre når giveren har ment at barnet skal bruke dem selv. Tjener en 16-åring penger i en kiosk, har hun rett til å bruke dem. Arbeid er også regulert i vergemålsloven § 10: fra 15 år kan ungdom inngå arbeidsavtale selv, mens yngre barn trenger vergens samtykke.

To ting bør du vite. Pengene må være tjent etter fylte 15 år for å falle inn under tjenestereglen. Har en 13-åring tjent penger på å passe barn, er de ikke automatisk hans egne etter § 12, med mindre foreldrene har latt ham beholde dem. Dessuten kan vergen frata barnet rådigheten hvis hensynet til barnet krever det. For en som har fylt 15, kreves da samtykke fra statsforvalteren.

Det finnes også en regel for mindreårige som bor for seg selv og har egen husholdning. De kan foreta vanlige disposisjoner i husholdningen, men ikke leie bolig (§ 13).

Når kjøpet ikke er bindende

Handler barnet ut over det det selv rår over, er avtalen ikke bindende for barnet. Det gjelder for eksempel et kjøp på 5 000 kroner for penger foreldrene aldri har gitt barnet til fri bruk, eller en avtale om avbetaling.

Da kan vergen, statsforvalteren eller barnet selv etter fylte 18 år godkjenne avtalen. En godkjent avtale gjelder fra det tidspunktet den ble inngått (vergemålsloven § 14 andre ledd). Godkjenner ingen, kan selgeren ikke kreve at barnet fullfører kjøpet.

Selgeren har også en rett: Forsto eller burde han forstå at barnet ikke hadde rett til å binde seg, må han vente en rimelig tid på svar fra foreldrene. Har selgeren ikke forstått det, kan han selv erklære seg ubundet av avtalen. Har vergen nektet å godkjenne, er selgeren uforpliktet.

Da skal begge sider levere tilbake det de har fått. Butikken leverer tilbake pengene, og barnet leverer tilbake varen. Kan ikke varen leveres tilbake, skal verdien erstattes, men barnet plikter ikke å erstatte mer enn det som kom det til nytte (vergemålsloven § 15).

Når selgeren likevel kan holde barnet til kjøpet

Har barnet betalt med penger det har i sin besittelse, kan selgeren som hovedregel gjøre avtalen gjeldende, selv om barnet ikke hadde rett til å bruke pengene. Det sier § 14 første ledd. Tenk på et barn som legger kontanter på disken, uten at selgeren har noen grunn til å tvile.

Unntaket gjelder når selgeren visste at barnet manglet rett til å bruke pengene, eller ikke var så aktsom som han burde være. Det ligger i dette at en butikk som selger noe dyrt til et tydelig ungt barn, må ta hensyn til alderen. Et kjøp av et sjokoladebrød for 15 kroner er noe annet enn et kjøp av en spillkonsoll for 4 500 kroner.

Det betyr at utfallet kan bero på hvor dyrt kjøpet var, hvor gammelt barnet så ut til å være, og hva butikken kjente til. Loven sier ikke noe om faste beløpsgrenser.

Kreditt, avbetaling og abonnement

Kreditt er et eget kapittel. Vergen trenger samtykke fra statsforvalteren for å stifte gjeld på vegne av en person under vergemål (vergemålsloven § 40). Foreldrene alene kan derfor normalt ikke gjøre en lånavtale eller et avbetalingskjøp bindende for barnet. Heller ikke egne arbeidspenger gir barnet rett til å ta opp lån, siden § 12 andre ledd utelukker handlinger som krever statsforvalterens samtykke.

For løpende avtaler, som abonnement og medlemskap, gir loven ingen egen regel. Spørsmålet blir om barnet rår over pengene avtalen betales med, og om selgeren burde forstå at barnet var under 18. Er du usikker, kan foreldrene godkjenne avtalen skriftlig. Da blir den bindende fra start, også for barnet.

Kjøp på nett følger de samme reglene som kjøp i butikk. Er kjøpet gyldig, har ungdom de samme forbrukerrettighetene som voksne, for eksempel angrerett ved netthandel og reklamasjon etter forbrukerkjøpsloven.

Slik går foreldrene fram når barnet har handlet

Oppdager du et kjøp du ikke vil stå inne for, bør du først finne ut hvilke penger som er brukt og hvor gammelt barnet er. Det avgjør om kjøpet er bindende. Ta deretter kontakt med selgeren raskt og skriftlig. Oppgi barnets fødselsdato, beskriv kjøpet, og si klart fra om du godkjenner det eller ikke.

Godkjenn ikke noe før du har tenkt deg om. En godkjenning gjør kjøpet bindende fra det tidspunktet det ble inngått, og den kan ikke trekkes tilbake. Har selgeren allerede levert, bør du ta vare på kvittering, meldinger og annonse. Det er også lurt å snakke med barnet. Ofte er det enkelt å finne en løsning når barnet selv forklarer hva som skjedde, og noen ganger er kjøpet noe familien kan bli enig om å beholde.

Kort oppsummert

• Barn under 18 år kan som hovedregel ikke binde seg ved avtaler (vergemålsloven § 9).
• Barnet råder selv over penger tjent ved eget arbeid etter fylte 15 år og over penger det har fått til egen rådighet, som lommepenger og pengegaver.
• Handler barnet ut over dette, kan foreldrene godkjenne eller nekte. Ved nekting leverer partene tilbake det de har fått, og barnet erstatter bare det som kom det til nytte.
• En selger som tok imot penger i god tro, kan i visse tilfeller likevel holde barnet til kjøpet etter § 14 første ledd.
• Kreditt og avbetaling binder normalt ikke barnet uten samtykke fra statsforvalteren, og barn og ungdom handler for øvrig som voksne når kjøpet er gyldig.