Hvem betaler når barnet har tatt opp gjeld uten at vi visste det?
Ingen må betale hvis gjelden ikke blir godkjent. En kredittavtale med et barn under 18 år binder ikke barnet uten at vergen og normalt også statsforvalteren samtykker. Foreldrene blir heller ikke ansvarlige for gjelden, siden det ikke er dere som har inngått avtalen. Kravet faller bort når dere nekter å godkjenne, og partene leverer tilbake det de har mottatt.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Barnet er ikke bundet av gjelden
Barn under 18 år kan ikke selv ta opp lån eller binde seg til å betale senere. Vergemålsloven § 9 sier at en mindreårig ikke selv kan foreta rettslige handlinger eller råde over sine midler, med mindre noe annet er særlig bestemt. Å ta opp kreditt, for eksempel et forbrukslån, et kredittkort eller delbetaling i en nettbutikk, er en slik handling.
Unntakene i vergemålsloven § 12 hjelper ikke barnet her. De gir rådighet over penger barnet har tjent eller fått til fri bruk, men ikke adgang til handlinger som etter loven krever samtykke fra statsforvalteren (§ 12 andre ledd). Vergen trenger statsforvalterens samtykke for å stifte gjeld på vegne av en mindreårig (vergemålsloven § 40). Det betyr at heller ikke foreldrene alene kan gjøre en lånavtale bindende for barnet.
Utlåneren kan derfor ikke kreve at barnet betaler, med mindre avtalen blir godkjent på riktig måte.
Foreldrene blir ikke ansvarlige
Det er en vanlig misforståelse at foreldre må betale barns gjeld. Det stemmer ikke. En avtale binder bare dem som har inngått den. Når barnet har skrevet under, er det ikke dere som er part i avtalen, og dere har ikke tatt på dere noe ansvar.
Det er en annen sak hvis dere selv har signert, gitt barnet BankID og kort til å handle på deres vegne, eller på annen måte har bundet dere. Da er det dere som er part, og dere kan bli holdt ansvarlige for avtalen etter vanlige regler. Reglene om erstatning for skade barnet volder, er også egne regler som ikke har noe med gjeld å gjøre.
Slik går dere fram
Når dere oppdager gjelden, bør dere handle raskt og skriftlig.
Ta kontakt med den som har lånt ut pengene eller solgt på kreditt. Skriv at kunden er mindreårig, oppgi fødselsdato, og si fra at dere ikke godkjenner avtalen. Be om skriftlig bekreftelse på at avtalen er kansellert og at kravet frafalles.
Har dere fått et krav fra et inkassobyrå, bestrid det skriftlig og forklar at skyldneren er mindreårig. Ikke betal for å bli kvitt saken. Betaler dere uten å ha grunn til det, kan det oppfattes som at dere godkjenner avtalen.
Har barnet fått en vare, skal den leveres tilbake. Kan ikke varen leveres tilbake, eller er den brukt, plikter barnet ikke å erstatte mer enn det som er kommet det til nytte (vergemålsloven § 15).
Hva med penger barnet allerede har brukt
Har utlåneren utbetalt penger til barnet, og barnet har brukt dem, må det avgjøres hva som er kommet barnet til nytte. Har barnet kjøpt noe som fortsatt finnes, kan varen leveres tilbake. Er pengene brukt opp på ting barnet ikke har noe igjen for, kan ikke utlåneren kreve dem tilbake utover det barnet faktisk har hatt nytte av. Loven gir ingen fast grense, så det avhenger av de konkrete forholdene.
Selgerens eller utlånerens rettigheter
Utlåneren har også noen rettigheter. Forsto han ikke at kunden var mindreårig, kan han erklære seg ubundet (vergemålsloven § 14 tredje ledd). Har pengene vært utbetalt til barnet og barnet har brukt dem på noe det fikk nytte av, kan det være at barnet må erstatte det som er kommet det til nytte.
Har barnet gitt uriktige opplysninger om alder eller om at det kunne ta opp kreditt, og dermed forledet utlåneren, kan barnet bli pålagt å erstatte tapet så langt det er rimelig (§ 15 andre ledd).
Hva hvis dere vil godkjenne gjelden
Dere kan velge å godkjenne. Godkjenner vergen eller statsforvalteren avtalen, har godkjenningen virkning fra det tidspunktet avtalen ble inngått. Barnet kan også godkjenne selv når det blir myndig. Da kan barnet velge å stå ved avtalen.
Slik godkjenning bør bare skje etter at dere har sett på vilkårene. Spør også barnet hvorfor hun tok opp gjelden.
Tuva og delbetalingen
Tuva Lund er 17. Hun har bestilt klær i en nettbutikk for 4 800 kroner og valgt delbetaling med 400 kroner i måneden i tolv måneder, uten å si noe hjemme. Etter to måneder kommer det en påminnelse til foreldrenes adresse.
Faren ringer til kredittselskapet og skriver deretter en e-post med Tuvas fødselsdato, og sier at avtalen ikke godkjennes. Han ber om å få vite hva Tuva har betalt, og at kravet trekkes. Tuva sender klærne tilbake, de er brukt bare noen få ganger. Selskapet betaler tilbake det hun har betalt, 800 kroner, og stryker resten av kravet. Foreldrene har ikke noe ansvar for gjelden, siden de ikke har skrevet under.
Hadde Tuva derimot brukt farens BankID til å signere, ville spørsmålet gått på om faren har gitt tillatelsen, og det er en annen vurdering.
Kort oppsummert
- Et barn under 18 år er ikke bundet av gjeld det tar opp uten samtykke (vergemålsloven § 9).
- Vergen trenger statsforvalterens samtykke for å stifte gjeld på barnets vegne, så foreldre kan normalt ikke alene gjøre gjelden bindende.
- Foreldrene blir ikke ansvarlige for gjelden, med mindre de selv har signert eller på annen måte bundet seg.
- Nekt å godkjenne skriftlig, oppgi fødselsdato, og bestrid inkassokrav.
- Varer og penger leveres tilbake, og barnet erstatter bare det som kom det til nytte.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.