§ 13. Mindreårige med egen husholdning
- Mindreårige med egen husholdning kan foreta vanlige disposisjoner til husholdningen og til oppfostring av egne barn.
- Å leie husrom er unntatt.
- Motparten som forsto eller burde forstå at avtalen ikke var påkrevd, kan ikke holde den mindreårige til den.
- Ved misbruk kan vergen med statsforvalterens samtykke frata disposisjonsretten.
§ 13. Mindreårige med egen husholdning
Paragrafen gir en mindreårig som har egen husholdning adgang til å handle på egen hånd i dagliglivet. Det gjelder disposisjoner som er vanlige for en husholdning, og disposisjoner for å ta vare på egne barn. Ett unntak er uttrykkelig nevnt. Den mindreårige kan ikke alene inngå avtale om å leie husrom.
Adgangen er også begrenset av hva motparten forsto. Skjønte motparten eller burde skjønne at avtalen ikke var påkrevd, blir den mindreårige ikke bundet. Eksempel: En mindreårig med egen husholdning kjøper det som trengs til daglig drift. Det er en vanlig disposisjon. Avtale om å leie husrom kan vedkommende derimot ikke inngå alene. Og et kjøp som motparten burde forstå var unødvendig, binder ikke den mindreårige.
Misbruker den mindreårige adgangen, kan vergen ta den bort. Det krever samtykke fra statsforvalteren. Bestemmelsen gir dermed vergen et verktøy hvis den mindreårige bruker adgangen uheldig.
Paragrafen er ett av flere unntak fra hovedregelen i § 9, som sier at en mindreårig ikke selv kan foreta rettslige handlinger. De andre unntakene finnes i § 10 om arbeidsavtaler, § 11 om næringsvirksomhet og § 12 om midler den mindreårige har tjent. Er avtalen ikke bindende for den mindreårige, kommer § 14 og § 15 inn. § 14 regulerer virkningen av at den mindreårige har handlet ut over sin rett, og § 15 plikten til å levere tilbake det som er mottatt.
For økonomiske forhold ellers handler vergen på den mindreåriges vegne, med mindre noe annet er bestemt, slik § 17 sier. Hvem som er verge, følger av § 16. § 23 viser hit og gjelder disposisjonsadgangen for den som er fratatt rettslig handleevne.