Tenåringen løy om alderen da hen kjøpte – blir kjøpet bindende da?

Løgnen gjør ikke kjøpet bindende

Reglene om at barn ikke kan binde seg, er bygd for å beskytte barn og unge. Vergemålsloven § 9 sier at en mindreårig ikke selv kan foreta rettslige handlinger, med mindre noe annet er bestemt. Det gjelder uavhengig av hva barnet har sagt om alderen sin.

Selve løgnen om alder gjør derfor ikke at kjøpet blir bindende. En avtale som ikke er bindende for den mindreårige, kan godkjennes av vergen, statsforvalteren eller den mindreårige selv når hen blir myndig (vergemålsloven § 14 andre ledd). Foreldrene kan nekte å godkjenne, og da er selgeren uforpliktet.

Beskyttelsen er ikke ubegrenset, og det er nettopp her løgnen får betydning.

Når selgeren kan kreve erstatning

Vergemålsloven § 15 andre ledd sier at en mindreårig som har gitt uriktige opplysninger om sin disposisjonsrett og dermed forledet motparten, kan bli pålagt å erstatte tapet i den utstrekning det er rimelig.

Det er altså ikke en automatisk straff. Tre ting må være på plass:

• Tenåringen har gitt uriktige opplysninger om at hen kunne handle, for eksempel sagt at hen var 18 eller over.
• Selgeren ble forledet av dette. Han trodde på det og handlet deretter.
• Selgeren har lidt et tap, og det er rimelig at tenåringen dekker det.

Et tap kan for eksempel være en skade på varen som oppstod mens tenåringen hadde den, eller utgifter selgeren har hatt fordi handelen falt bort. Hvor mye som er rimelig, avhenger av hvor gammel tenåringen er, hva hen sa, og om selgeren hadde grunn til å tvile. Loven setter ingen beløpsgrense.

Når selgeren ikke kan stole på løgnen

Selgeren må ha handlet i god tro. Etter § 14 tredje ledd er selgeren bare beskyttet hvis han ikke forsto og ikke burde forstå at kunden var mindreårig. Ser kunden tydelig ut som en 13-åring, hjelper det ikke at hun trykker på «jeg er over 18» på en nettside eller sier det i kassen.

En avkrysning i en nettbutikk eller en knapp som sier «jeg bekrefter at jeg er over 18» er ikke i seg selv bevis på at selgeren var i god tro. Poenget er om selgeren hadde grunn til å tvile.

Det er lettere å stille krav til en butikk som selger dyre ting og møter kunden ansikt til ansikt, enn til en privatperson som kjøper over meldinger og aldri ser kunden. En privat selger på Finn har normalt færre muligheter til å kontrollere alder.

Hva skjer med varen og pengene

Uavhengig av løgnen skal partene levere tilbake det de har mottatt hvis avtalen ikke blir godkjent (vergemålsloven § 15 første ledd). Tenåringen leverer tilbake varen, og selgeren betaler tilbake pengene. Kan ikke varen leveres tilbake, skal verdien erstattes, men tenåringen plikter ikke å erstatte mer enn det som er kommet hen til nytte.

Er løgnen bevist, kan erstatningen gå lenger enn nytten: Da kan tenåringen pålegges å erstatte selgerens tap så langt det er rimelig. Det gjelder bare tap selgeren faktisk har hatt, for eksempel en vare som er ødelagt, og ikke en straff for løgnen.

Hva foreldrene kan gjøre

Oppdager du at tenåringen har løyet om alderen, bør du ta kontakt med selgeren raskt. Forklar hva som har skjedd, oppgi fødselsdato og si fra at du ikke godkjenner kjøpet. Tilby at varen leveres tilbake mot refusjon.

Snakk også med tenåringen. Har hen sagt at hen var 18, kan selgeren komme til å kreve erstatning, og da er det en fordel at du har tatt kontakt først. Har varen en skade som er oppstått hos tenåringen, bør du vurdere å tilby å dekke den. Det gjør at saken blir enklere å avslutte.

Kort oppsummert

• Et kjøp blir ikke bindende for en tenåring bare fordi hen løy om alderen (vergemålsloven § 9).
• Foreldrene kan nekte å godkjenne, og da skal partene levere tilbake det de har mottatt.
• Har tenåringen gitt uriktige opplysninger som forledet selgeren, kan hen bli pålagt å erstatte selgerens tap i den utstrekning det er rimelig (§ 15 andre ledd).
• Selgeren er bare beskyttet hvis han ikke forsto og ikke burde forstå at kunden var mindreårig.
• Erstatningen dekker tapet selgeren har hatt, og er ikke en straff for løgnen.