§ 10-14. Kompetansekrav for ansatte i verdipapirforetak

Paragrafen setter et krav til hva de ansatte kan. Foretaket har ansvaret for at de som gir investeringsråd eller opplysninger om instrumenter og tjenester til kunder, er kvalifisert nok til at virksomheten følger reglene. Målestokken er god forretningsskikk og de øvrige kravene i området fra § 10-10 til § 10-17.

Andre ledd har en egen regel om behandling av opplysninger. Næringsorganisasjoner, og enheter som hører til dem, lærer opp og autoriserer ansatte i verdipapirforetak, hos tilknyttede agenter og i filialer av utenlandske foretak som driver i Norge. Slike organisasjoner kan behandle opplysninger av det slaget personvernforordningen artikkel 10 omhandler, når de avgjør om en ansatt skal få autorisasjon, miste den eller få en advarsel. Regelen åpner altså for at bransjens egne autorisasjonsordninger kan bruke slike opplysninger.

Eksempel: Et verdipapirforetak vil sette en ny medarbeider til å gi kunder råd om investeringer. Foretaket må da forsikre seg om at medarbeideren har kunnskapen som trengs for å følge reglene om god forretningsskikk og om informasjon til kunden. Nærmere krav til dette kan departementet gi i forskrift, jf. tredje ledd.

Kravet er knyttet til flere av nabobestemmelsene. Etter § 10-10 skal informasjon til kunder være balansert og klar, og den skal ikke villede; markedsføring skal merkes som markedsføring. Etter § 10-11 må foretak som kaller rådgivningen uavhengig, vurdere et tilstrekkelig utvalg av instrumenter. Etter § 10-15 må foretaket kartlegge kundens kunnskap, økonomi og mål før det anbefaler noe. Etter § 10-12 og § 10-13 er det begrensninger på vederlag fra andre enn kunden og på avlønning som kan svekke ivaretakelsen av kundens interesser. Foretaket må sikre at de ansatte har kompetanse nok til at slike krav faktisk blir fulgt.

Etter § 10-17 skal foretaket ha et kunderegister, gi kunden rapporter om tjenestene, og gi en egnethetserklæring før transaksjonen når det gis rådgivning til en ikke-profesjonell kunde. Samme paragraf har i sjuende ledd et unntak for visse kredittavtaler knyttet til boligeiendom. Unntaket gjelder når det utstedes en pantobligasjon som sikkerhet og foretaket i den forbindelse yter en investeringstjeneste til forbrukeren, og det omfatter også kompetansekravet her.