§ 10-10. Informasjon til kunden: hva verdipapirforetak må opplyse om
- All kundeinformasjon skal være balansert, klar og ikke villedende, og markedsføring skal merkes tydelig.
- Kunden skal på forhånd få opplysninger om foretaket, produktene, risikoen og samlet kostnad.
- Ved rådgivning må foretaket opplyse om rådene er uavhengige og hvor bredt utvalget er.
- Det finnes egne regler for avtaler på fjernhold og for pakketilbud.
§ 10-10. Informasjon til kunden
- om det ytes uavhengig investeringsrådgivning eller investeringsrådgivning som ikke er uavhengig,
- om rådgivningen er basert på en bred eller mer begrenset analyse av forskjellige typer finansielle instrumenter, og særlig om utvalget er begrenset til finansielle instrumenter som utstedes eller leveres av foretak som verdipapirforetaket har nære forbindelser til etter § 9-1 annet ledd, eller om andre juridiske eller økonomiske forbindelser er så nære at det kan utgjøre en risiko for at det uavhengige grunnlaget for investeringsrådgivningen svekkes,
- om verdipapirforetaket vil gi kunden en periodisk egnethetsvurdering.
- bruken av fjernkommunikasjonsmiddelet forhindret foretaket i å gi informasjonen tidligere,
- kunden har samtykket til å motta informasjon om kostnader og gebyrer uten ugrunnet opphold etter at transaksjonen er utført,
- verdipapirforetaket har gitt kunden anledning til å utsette transaksjonen for å motta informasjon om kostnader og gebyrer på et varig medium på forhånd, og
- verdipapirforetaket har gitt kunden tilbud om å få informasjonen over telefon på forhånd.
Paragrafen setter krav til all informasjon et verdipapirforetak (et selskap med tillatelse til å tilby investeringstjenester) gir til kunder og mulige kunder. Informasjonen må være balansert og ikke villedende. Reklame og annen markedsføring må være tydelig merket som det. I tillegg må foretaket gi kunden en rekke opplysninger på forhånd, før tjenesten ytes.
I praksis må kunden få vite hvem foretaket er, hvilke tjenester det tilbyr, hvordan instrumentene og investeringsstrategiene fungerer, hvor ordrene utføres og hva det hele koster. For instrumenter og strategier skal foretaket advare om risiko og opplyse om produktet er laget for profesjonelle eller ikke-profesjonelle kunder. Kostnadene som ikke skyldes markedsrisiko, skal sammenstilles slik at kunden ser totalsummen og hvordan den spiser av avkastningen. På forespørsel skal hver enkelt kostnad spesifiseres, og oversikten skal gjentas minst årlig der det er aktuelt. Opplysningene skal være forståelige, og de kan gis i standardisert format.
Ved investeringsrådgivning gjelder ekstra krav. Foretaket må si fra om rådgivningen er uavhengig, om den bygger på en bred eller snever analyse, og om utvalget er begrenset til produkter fra selskaper foretaket har nære forbindelser til (§ 9-1 annet ledd). Kunden skal også få vite om han eller hun får en periodisk vurdering av om rådene fortsatt passer. Foretak som opplyser at rådgivningen er uavhengig, må dessuten følge de særskilte kravene i § 10-11.
Loven har egne løsninger for praktiske situasjoner. Kravene gjelder ikke når tjenesten er del av et finansielt produkt som allerede har informasjonskrav etter finansavtaleloven. Selges tjenesten i en pakke sammen med andre produkter, må foretaket opplyse om de kan kjøpes hver for seg og vise kostnadene for hver del.
Paragrafen henger tett sammen med god forretningsskikk i § 10-9, som viser hit, og der foretaket også skal ta hensyn til den målgruppen et produkt er laget for. Vederlag fra andre enn kunden reguleres i § 10-12. Særreglene for kvalifiserte motparter (§ 10-23) og profesjonelle kunder (§ 10-23a) viser tilbake til denne paragrafen. Eksempel: en kunde skal få råd om et fond. Foretaket må før rådet opplyse om det er uavhengig, vise samlet kostnad og advare om risikoen.