§ 10-12. Vederlag fra eller til andre enn kunden
- Foretaket kan som hovedregel ikke ta imot eller gi vederlag til andre enn kunden.
- Unntak gjelder når betalingen gjør tjenesten bedre og ikke svekker plikten til å tenke på kundens beste.
- Ved forvaltning og uavhengig rådgivning kan foretaket bare beholde mindre naturalytelser.
- Kunden skal få skriftlig informasjon om vederlaget før tjenesten ytes.
§ 10-12. Vederlag fra eller til andre enn kunden
- det er inngått en avtale mellom verdipapirforetaket og analyseleverandøren før ytelsen av utførelses- eller analysetjenestene, som identifiserer den delen av kombinerte gebyrer eller felles betalinger for utførelsestjenester og analyse som knytter seg til analyse,
- verdipapirforetaket informerer sine kunder om felles betalinger for utførelsestjenester og analyse foretatt overfor en tredjepart som leverer analyse, og
- analysen som de kombinerte gebyrene eller fellesbetalingene knytter seg til, gjelder utstedere med en markedsverdi som i de siste 36 månedene forut for ytelsen av analysetjenesten ikke oversteg et beløp i norske kroner som svarer til 1 milliard euro, uttrykt ved kursverdien ved årets utgang for de årene de er eller var notert, eller ved egenkapital for de regnskapsårene de ikke er eller var notert.
Hovedregelen er at et verdipapirforetak ikke skal ta imot betaling fra andre enn kunden for en tjeneste, og heller ikke betale andre for den. Unntaket er betaling som gjør tjenesten bedre for kunden, og som ikke svekker foretakets evne til å opptre «ærlig, redelig og profesjonelt» i kundens interesse.
«Vederlag» dekker både penger og naturalytelser, altså goder som ikke er kontanter. Utgifter som er nødvendige for å gjennomføre selve tjenesten, faller utenfor, for eksempel kostnader til depotbank eller oppgjørssentral. Slike utgifter må likevel ikke være av en art som skaper konflikt med foretakets lojalitet til kunden.
Kunden skal få informasjon før tjenesten ytes. Den skal være korrekt, fullstendig og lett å forstå, og den skal gis skriftlig. Den må si hva slags vederlag det gjelder og hva det er verdt, eller hvordan verdien regnes ut når den ikke kan fastsettes. Skal vederlaget videre til kunden, må foretaket forklare hvordan overføringen skjer.
For porteføljeforvaltning og for rådgivning som er markedsført som uavhengig, er kravene strengere. Foretaket kan da ikke ta imot og beholde betaling fra andre enn kunden. Bare mindre naturalytelser er tillatt. De må kunne heve kvaliteten på tjenesten, være av en art og et omfang som ikke svekker kundens interesser, og kunden må få skriftlig beskjed om dem.
Analyse fra tredjepart er et eget unntak. Betaling for analyse er tillatt når foretaket og analyseleverandøren på forhånd har avtalt hvilken del av en samlet regning som gjelder analysen, kundene er orientert om samlebetalingen, og analysen gjelder utstedere av en viss størrelse. Grensen er en markedsverdi som ikke har oversteget 1 milliard euro de siste 36 månedene. Analyse er materiale som uttrykker synspunkter om instrumenter, utstedere eller markeder, eller som anbefaler en investeringsstrategi. Departementet kan i forskrift forby vederlag i særlige tilfeller eller stille flere krav.
Paragrafen bygger på § 10-10, og uavhengig rådgivning i den forstand som er beskrevet der, utløser det strengeste forbudet. § 10-11 stiller krav til utvalget ved uavhengig rådgivning, og § 10-13 tar for seg lønnssystemer som kan skape tilsvarende skjevheter internt i foretaket. § 10-19 om best mulig ordreutførelse viser til denne paragrafen.