§ 10-23a. Lettelser for profesjonelle kunder

Paragrafen gir verdipapirforetak lettelser når kunden er profesjonell. Første ledd gjelder kostnadsinformasjonen i § 10-10 femte ledd. Den skal ellers dekke både investeringstjenester og tilknyttede tjenester, inkludert rådgivningskostnader og kostnadene for instrumentene som anbefales, og forklare hvordan kunden kan betale. Overfor profesjonelle kunder gjelder dette kravet ikke. Unntaket har en motvekt: ytes det investeringsrådgivning eller porteføljeforvaltning, må foretaket fortsatt gi kostnadsinformasjonen.

Andre ledd rammer to andre krav. Det ene står i § 10-15 andre ledd: ved bytte av finansielle instrumenter i rådgivning eller forvaltning skal foretaket hente inn opplysninger om kundens investeringer og analysere kostnader og nytte ved byttet. Det andre står i § 10-17 andre ledd og gjelder rapporter til kunden om utførte tjenester, med periodisk informasjon og relevante kostnader. Begge faller bort for profesjonelle kunder.

Her er systemet snudd i kundens favør: den profesjonelle kunden kan hente beskyttelsen tilbake. Kunden må da melde fra til foretaket på et varig medium, det vil si en form som kan lagres og hentes fram igjen, for eksempel e-post. Foretaket må føre register over slike meldinger. Uten en slik melding gjelder lettelsen.

Paragrafen står ved siden av § 10-23 om kvalifiserte motparter. Den bestemmelsen gir større lettelser, siden hele rekker av paragrafer kan settes til side for transaksjonene. Nabobestemmelsen § 10-22 gjelder tilknyttede agenter og har ingen direkte kobling hit. Eksempel: Et verdipapirforetak yter porteføljeforvaltning for en profesjonell kunde. Foretaket må likevel gi kostnadsinformasjonen etter § 10-10 femte ledd. Kravet til rapporter etter § 10-17 andre ledd gjelder derimot ikke, med mindre kunden har bedt om å beholde beskyttelsen.