§ 6. Forholdet mellom vannressursloven og granneloven
- Granneloven gjelder for tiltak som berører naboer i vassdrag, med mindre vannressursloven sier noe annet.
- Grannevarsel og granneskjønn gjelder ikke for konsesjonspliktige tiltak, og konsesjonstiltak kan ikke kreves rettet etter granneloven.
- Naboen kan fortsatt kreve erstatning eller vederlag etter granneloven.
§ 6. Forholdet til granneloven
Paragrafen avklarer hvordan vannressursloven og granneloven (loven om forholdet mellom naboer) virker sammen. Utgangspunktet er at granneloven gjelder for tiltak som berører naboer i vassdrag, så lenge vannressursloven ikke bestemmer noe annet. Resten av paragrafen viser hvor vannressursloven gjør unntak.
Første unntak gjelder varsel og skjønn. Granneloven har regler om at den som vil sette i gang et tiltak som kan skade eller plage naboen, skal varsle ham på forhånd, og om granneskjønn (en vurdering som kan sette vilkår for tiltaket). Disse reglene gjelder ikke for tiltak som krever konsesjon etter vannressursloven eller vassdragsreguleringsloven.
Det som settes til side, er ganske konkret. Grannevarselet skal gis i rimelig tid før tiltaket. Et nytt granneskjønn kan senere ta bort eller lempe vilkår som har vist seg for strenge.
Andre unntak gjelder retting. Et tiltak med konsesjon kan ikke kreves rettet etter en bestemmelse i granneloven. Konsesjonen gir altså tiltaket en viss beskyttelse mot nabokrav om å få det endret.
Erstatning er likevel ikke utelukket. Naboen kan fortsatt få økonomisk kompensasjon fra tiltakshaveren dersom granneloven gir rett til det. At tiltaket er tillatt, fjerner ikke dette kravet.
Tiltakshaveren må uansett følge aktsomhetsplikten i § 5, også når nabo-reglene ikke kommer til anvendelse. § 7 forbyr å hindre vannets løp uten hjemmel i loven. Konsesjonsplikten står i § 8, og § 13 sier at vassdrag tilhører eieren av grunnen. Til sammen gir de rammen: grunneieren rår over vassdraget, og tiltak som kan skade allmenne interesser trenger konsesjon.
Eksempel: Et tiltak i et vassdrag har konsesjon. Naboen har ikke fått grannevarsel, og han krever tiltaket rettet. Kravet om varsel gjelder ikke her, og rettingskravet kan ikke føre fram. Har tiltaket likevel gitt ham tap, kan han kreve erstatning etter nabo-reglene.