§ 20. Samordning av tillatelser

Paragrafen hindrer dobbel behandling. Vassdragsmyndigheten kan bestemme at et tiltak ikke trenger konsesjon etter vannressursloven, fordi det allerede trenger tillatelse eller er avklart etter en annen lov. Myndigheten kan gjøre dette i en forskrift, som gjelder generelt, eller i det enkelte tilfelle.

Loven nevner fem situasjoner. Tiltaket kan ha tillatelse etter loven om laksefisk og innlandsfisk. Det kan ha tillatelse etter forurensningsloven § 11, som gjelder virksomhet som kan gi forurensning. Det kan ha dispensasjon fra et vernevedtak etter naturmangfoldloven, eller være skjøtsel i et verneområde etter naturmangfoldloven § 47. Det kan være tillatt i en reguleringsplan etter plan- og bygningsloven. Eller det kan ha fått godkjenning etter forskrifter som bygger på skogbrukslova § 7 (veibygging i skog) eller jordlova § 11 (drift av jordbruksareal, nydyrking og driftsveier).

I andre ledd kan Kongen gi forskrift om at konsesjonsbehandling etter vannressursloven i bestemte typer saker kan erstatte behandling etter enkelte andre lover. Det er altså ikke bare fritak fra konsesjonsplikt: i bestemte sakstyper kan behandlingen etter vannressursloven stå i stedet for behandling etter en annen lov. Etter forurensningsloven § 11 kan forurensningsmyndigheten gi tillatelse etter søknad, og den skal legge vekt på de forurensningsmessige ulempene ved tiltaket sammenholdt med fordeler og ulemper for øvrig.

Paragrafen må leses sammen med § 18, der vassdragsmyndigheten kan avgjøre konsesjonsspørsmålet i forskrift eller enkeltvedtak. Søknader om konsesjon er regulert videre i § 23 (søknadens innhold), § 24 (offentliggjøring) og § 25 (kriterier for konsesjon), mens § 26 gjelder vilkår. § 19 har en egen ordning for de største vannkraftutbyggingene. Nabobestemmelsene § 21 og § 22 gjelder gjenoppføring av vassdragsanlegg og planlegging i vassdrag.