§ 18. Avgjørelse av om et tiltak trenger konsesjon
- Vassdragsmyndigheten kan avgjøre om et tiltak trenger konsesjon, i forskrift eller enkeltvedtak.
- Tiltakshaver, berørt fagmyndighet og andre med rettslig interesse kan kreve en slik avgjørelse.
- Myndigheten kan forby oppstart mens saken avgjøres.
- Klage kan ikke gis oppsettende virkning.
§ 18. Særskilt avgjørelse om konsesjonsplikt
Paragrafen lar vassdragsmyndigheten avgjøre om et tiltak i vassdrag trenger konsesjon. Den kan gjøre det i en forskrift, som gjelder generelt, eller i et enkeltvedtak for et bestemt tiltak. Myndigheten kan også gi forskrift om at visse tiltak, eller tiltak i bestemte områder, skal meldes til den.
Tiltakshaveren, fagmyndigheter som blir berørt, og andre som har en rettslig interesse i saken kan be om en slik avklaring. Myndigheten må da treffe et enkeltvedtak (en avgjørelse i en konkret sak). Frem til avgjørelsen foreligger, kan den forby at tiltaket settes i gang. Det gir en enkel vei for den som er usikker på om konsesjon trengs: vedkommende kan få et forhåndssvar før bygging.
Klager noen på at tiltaket er gjort konsesjonspliktig, stanser ikke klagen gjennomføringen av vedtaket; loven utelukker «oppsettende virkning». Vedtaket gjelder altså mens klagen behandles. Regelen i § 27 om bortfall av konsesjon gjelder tilsvarende. Etter den faller en konsesjon bort hvis arbeidet ikke er begynt innen tre år, eller hvis det senere ligger nede i mer enn to år. Én forlengelse på inntil tre år er mulig.
Paragrafen utfyller konsesjonsplikten i § 8. Etter § 8 kan vassdragsmyndigheten også kreve konsesjon for tiltak utenfor vassdraget som kan få «påtakelige virkninger», men da gjelder ikke muligheten til å begjære forhåndsavgjørelse etter § 18. Er tiltaket konsesjonspliktig, gir resten av kapittel 3 rammene for saksbehandlingen: § 19 om vannkraft, § 20 om samordning med andre tillatelser, § 21 om gjenoppføring av anlegg, § 22 om planlegging, § 23 om søknadens innhold, § 24 om offentliggjøring, § 25 om kriteriene for konsesjon og § 26 om vilkår.