§ 22. Planlegging i vassdrag og konsesjonssøknader

Vannressursloven·LOV-2000-11-24-82
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 22. Planlegging i vassdrag

Når sentrale offentlige myndigheter har satt i gang samlet planlegging for bruk eller vern av vassdrag for et større område, kan vassdragsmyndigheten uten videre utsette eller avslå en søknad om konsesjon som gjelder et vassdrag som inngår i planleggingen. Konsesjon kan bare gis dersom tiltaket er uten nevneverdig betydning for planleggingen.
Når en plan som nevnt i første ledd er fullført, skal den legges til grunn for behandlingen av søknad om konsesjon. En søknad som er i strid med planen, kan avslås uten videre. Bare departementet kan gi konsesjon til vassdragstiltak som kan redusere vannkraften i vassdrag som i planen er disponert til kraftutbygging.
Samlet planlegging av ulike tiltak innen ett vassdrag bør fortrinnsvis skje etter reglene i plan- og bygningsloven.
Konsesjonspliktige tiltak i vassdrag må ha konsesjon etter loven her, og konsesjon kan ikke erstattes av rettslig bindende planer etter plan- og bygningsloven. Vassdragsmyndigheten kan bestemme at ethvert kraftproduksjonsanlegg med endelig konsesjon etter denne lov uten videre skal ha virkning som statlig arealplan etter plan- og bygningsloven § 6-4.
Kilde: Lovdata — Vannressursloven § 22
Hva betyr dette?

Paragrafen gir vassdragsmyndigheten (myndigheten som behandler konsesjonssøknader) en måte å holde igjen enkeltsaker mens et større planarbeid pågår. Har sentrale myndigheter startet en samlet vurdering av bruk eller vern av vassdrag i et område, kan søknader om tiltak i de berørte vassdragene legges på vent eller avslås. Konsesjon kan bare gis hvis tiltaket nesten ikke påvirker planleggingen.

Når planen er ferdig, styrer den behandlingen av konsesjonssøknader. En søknad som strider mot planen, kan avslås uten videre saksbehandling. For kraft finnes en egen sperre. Tiltak som kan svekke vannkraften i et vassdrag som planen har satt av til kraftutbygging, kan bare godkjennes av departementet. Vassdragsmyndigheten kan ikke gi slik tillatelse selv.

Paragrafen sier også noe om forholdet til plan- og bygningsloven. Samlet planlegging av flere tiltak i samme vassdrag bør helst skje etter den loven. Men en bindende plan etter plan- og bygningsloven kan aldri erstatte konsesjonen. Tiltak som er konsesjonspliktige etter vannressursloven, må ha konsesjon uansett hva en arealplan sier. Vassdragsmyndigheten kan dessuten bestemme at et kraftanlegg med endelig konsesjon skal virke som statlig arealplan.

Paragrafen må leses sammen med resten av konsesjonsbehandlingen. Etter § 23 skal søknaden opplyse om forholdet til bindende planer, så planhensyn kommer tidlig inn i saken. Selve hovedkravet står i § 25: fordelene ved tiltaket må være større enn skadene og ulempene. Hensynet til pågående planlegging kommer i tillegg til den avveiningen. Etter § 26 kan myndigheten sette vilkår i konsesjonen. Etter § 20 kan myndigheten frita fra konsesjonskravet når et tiltak er dekket av andre tillatelser, blant annet en reguleringsplan. Det er en uttrykkelig unntaksregel, og den er noe annet enn at en plan alene fritar. § 19 sier at de største kraftprosjektene i hovedsak behandles etter vassdragsreguleringsloven.

Eksempel: Sentrale myndigheter har satt i gang planlegging av bruk og vern for vassdragene i en region. En tiltakshaver søker konsesjon for et tiltak i ett av vassdragene. Myndigheten kan da vente med søknaden eller avslå den, med mindre tiltaket knapt betyr noe for planarbeidet.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i vannressursloven →
Gratis vurdering av din sak