Straffer som kan gi utvisning: tersklene forklart
Om en straff som gir utvisning foreligger, avgjøres først og fremst av strafferammen i straffebudet, altså den høyeste straffen loven tillater, ikke av hvor streng straff du faktisk fikk. Uten oppholdstillatelse er det nok at forholdet kan gi fengsel. Med midlertidig tillatelse må strafferammen være over ett år, og med permanent tillatelse to år eller mer. I tillegg finnes lister over enkelte lovbrudd med lavere strafferamme som også kan gi utvisning, og utvisningen må alltid være forholdsmessig.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Strafferamme eller idømt straff
Utlendingsloven bruker uttrykket «et forhold som kan føre til fengselsstraff» i mer enn ett år eller i to år eller mer. Det viser til strafferammen (den høyeste straffen loven åpner for) i bestemmelsen du ble dømt etter. Fikk du 30 dager betinget fengsel for et tyveri, er det likevel strafferammen for tyveri som teller. Den er bot eller fengsel inntil to år etter straffeloven § 321.
Mange blir overrasket over dette. En dom som virker liten, kan gi grunnlag for å vurdere utvisning. Hvor mild straffen ble, kommer først inn i neste trinn, når UDI vurderer om utvisning er forholdsmessig.
Tersklene for straff som gir utvisning
Tersklene er ulike etter hvilken tillatelse du har:
| Status | Straff i Norge som kan gi utvisning |
|---|---|
| Uten oppholdstillatelse | Forhold som kan gi fengsel, og enkelte mindre lovbrudd med bot som strafferamme |
| Midlertidig tillatelse | Strafferamme over ett år, eller et av lovbruddene i særlisten |
| Permanent tillatelse | Strafferamme på to år eller mer, eller et av lovbruddene i en kortere særliste |
Uten tillatelse (§ 66) omfatter dette også mindre tyveri, mindre underslag, mindre heleri, mindre hvitvasking, mindre dokumentfalsk og mindre bedrageri. Disse kan bare straffes med bot.
Med midlertidig tillatelse (§ 67) står det en særliste med lovbrudd som har en strafferamme på ett år eller mindre, men som lovgiver har ment er alvorlige nok. Blant dem er trusler, kroppskrenkelse (vold uten skade), uaktsom narkotikaovertredelse, brudd på kontaktforbud og seksuelt krenkende atferd. Alvorlige brudd på vegtrafikkloven kan også gi utvisning når du fikk ubetinget fengsel, når kjøringen skapte særlig stor fare, eller når du er straffet flere ganger.
Med permanent tillatelse (§ 68) er særlisten kortere. Kroppskrenkelse og brudd på kontaktforbud står ikke der, mens trusler og uaktsom narkotikaovertredelse gjør det.
I alle grupper kan terrorlovbrudd etter straffeloven kapittel 18 gi utvisning.
Fristene: ett år i Norge, fem år i utlandet
For personer med tillatelse gjelder en ettårsfrist. UDI må treffe utvisningsvedtak innen ett år etter at du sonet eller ble ilagt straffen. Etter utlendingsforskriften § 14-3 regnes fristen fra løslatelsen hvis du sonet i fengsel, fra samfunnsstraffen er gjennomført, og ellers fra dommen ble rettskraftig eller forelegget ble vedtatt. Fristen avbrytes når UDI treffer vedtak, og den kan avbrytes ved forhåndsvarsel hvis det er din skyld at vedtaket ikke kom i tide.
Uten tillatelse gjelder som hovedregel ingen slik ettårsfrist for straff ilagt i Norge. Unntaket er når du hadde midlertidig tillatelse da du begikk handlingen, og du søkte fornyelse i tide.
Straff ilagt i utlandet kan gi utvisning hvis forholdet ligger mindre enn fem år tilbake, og terskelen er den samme som for straff i Norge.
Når et forelegg kan gi utvisning
Et forelegg (en bot fra politiet som du godtar uten rettssak) kan danne grunnlag for utvisning, men bare hvis det sto i forelegget at det kan føre til utvisning. Et forenklet forelegg, for eksempel en fartsbot på stedet, kan aldri brukes. Dette følger av utlendingsforskriften § 14-3. Les derfor teksten nøye før du vedtar et forelegg, og se forskjellen i forenklet forelegg og vanlig bot.
Elif og tyveriet fra arbeidsplassen
Elif er tyrkisk borger og har hatt midlertidig tillatelse som faglært i to år. I januar 2026 vedtar hun et forelegg på 12 000 kroner for tyveri av varer fra lageret der hun jobber. I forelegget står det at vedtakelse kan føre til utvisning.
Tyveri har en strafferamme på to år. Det er over ettårsgrensen i § 67, så grunnlaget for å vurdere utvisning er til stede selv om hun bare fikk bot. UDI må treffe vedtak før januar 2027.
Om hun faktisk blir utvist, avhenger av forholdsmessigheten. UDI ser på at det var et enkeltstående tyveri, at hun ikke er straffet før, og at hun har jobb og bor med samboeren sin. Det kan tale mot utvisning. Hadde hun i stedet fått et forenklet forelegg for en trafikkforseelse, ville det ikke kunne gitt grunnlag for utvisning i det hele tatt.
Grunnlag er ikke det samme som utvisning
At en straff passerer terskelen, betyr bare at UDI kan utvise. Etter § 70 skal du ikke utvises hvis det er uforholdsmessig sett opp mot hvor alvorlig forholdet er og hvor sterk tilknytning du har til Norge. Barns beste skal være et grunnleggende hensyn. Lav straff, lang botid og barn i Norge trekker mot utvisning, mens gjentatte lovbrudd, vold og narkotika trekker i motsatt retning.
Kort oppsummert
- Ved straff som gir utvisning er det strafferammen som avgjør om terskelen er nådd, ikke straffen du fikk.
- Uten tillatelse holder det at forholdet kan gi fengsel, med midlertidig tillatelse må rammen være over ett år, og med permanent tillatelse to år eller mer.
- Særlister fanger opp enkelte lovbrudd med lavere strafferamme, som trusler og uaktsom narkotikaovertredelse.
- For personer med tillatelse må vedtaket komme innen ett år, regnet fra løslatelse eller rettskraftig dom.
- Et forelegg kan bare gi utvisning hvis du ble gjort kjent med det, og et forenklet forelegg kan aldri gi utvisning.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.