Familieinnvandring for barn: regler for barn som skal bo i Norge

Hvem reglene gjelder for

Reglene om barn står i utlendingsloven § 42. De gjelder barn under 18 år som skal bo hos mor, far eller begge i Norge. Forelderen i Norge kalles referanseperson.

Forelderen må være

• norsk eller nordisk borger bosatt i Norge,
• utlending med permanent oppholdstillatelse,
• utlending med en tillatelse som kan gi permanent opphold, for eksempel som faglært, med beskyttelse eller som familieinnvandrer, eller
• utlending med kollektiv beskyttelse.

Har forelderen en annen type tillatelse, som studietillatelse eller arbeid i et utenlandsk selskap, finnes det egne regler med andre vilkår. Er forelderen borger av et annet EØS-land, gjelder EØS-reglene i lovens kapittel 13 i stedet.

Barn som allerede har beskyttelse i Norge og vil hente foreldrene sine hit, er et annet tilfelle. Det reguleres av § 43.

Når begge foreldrene bor i Norge

Har begge foreldrene, eller får de, tillatelse som nevnt over, har barnet rett til oppholdstillatelse etter § 42 første ledd. Spørsmålet om samtykke kommer da ikke opp, fordi barnet skal bo med begge.

Et typisk eksempel er en familie der den ene forelderen kom først, og den andre og barna søker samtidig. Barna kan da søke sammen med den forelderen som skal komme.

Når bare den ene forelderen bor i Norge

Bor bare mor eller far i Norge, har barnet rett til tillatelse etter § 42 annet ledd, med mindre hensynet til barnets beste taler mot det. Da gjelder noen tilleggsvilkår.

Forelderen i Norge må ha foreldreansvar, alene eller sammen med den andre forelderen. Foreldreansvar er retten og plikten til å ta store avgjørelser for barnet. Det er noe annet enn hvem barnet bor fast hos. Hvem som har foreldreansvaret, avgjøres som regel etter lovene i landet der barnet bor.

Har foreldrene felles foreldreansvar, må den andre forelderen samtykke til at barnet flytter. Loven gjør unntak når samtykke er umulig å få tak i, for eksempel fordi forelderen er forsvunnet, og når særlige grunner tilsier at barnet uansett bør få tillatelse.

Har referansepersonen flere ektefeller, kan bare barn som er helsøsken få tillatelse.

Familieinnvandring for barn: kravene til barnet

Barnet må være under 18 år. Etter § 50 regnes barnet som under 18 år hvis søknaden med alle opplysninger og vedlegg som trengs, er kommet inn til utlendingsmyndighetene innen 18-årsdagen. En søknad som mangler viktige dokumenter når barnet fyller 18, kan derfor bli behandlet som en søknad fra en voksen.

Barnet kan ikke ha ektefelle eller samboer. Et barn som er gift, faller utenfor § 42 og må eventuelt søke på annet grunnlag.

Barnet må dokumentere identiteten sin, som regel med gyldig pass. Det må også dokumenteres at barnet er barn av referansepersonen, vanligvis med fødselsattest. Er dokumentene usikre, kan UDI pålegge DNA-test etter § 87. Testen kan ikke tas med tvang, men den som nekter uten særlig grunn, må regne med at det får betydning for saken.

Barn mellom 18 og 21 år

Loven har en egen regel for barn under 21 år i § 42 fjerde ledd. Et barn under 21 år uten ektefelle eller samboer har rett til opphold når begge foreldrene har tillatelse i Norge, og barnet forsørges av en utlending som er borger av et land som har sluttet seg til Den europeiske sosialpakt fra 1961. For andre barn over 18 år er utgangspunktet at de ikke har rett til familieinnvandring.

Adoptivbarn

Reglene gjelder også barn under 18 år som er adoptert etter utenlandsk lov, eller som skal adopteres etter adopsjonsloven. Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) må ha gitt samtykke før barnet kommer til Norge. Ifølge UDI gjelder kravet om godkjenning fra norske myndigheter når adopsjonen skjedde etter at en eller begge adoptivforeldrene flyttet til Norge.

Krav til inntekt og unntak

Forelderen i Norge må som hovedregel vise at hun eller han kan forsørge barnet. Inntektskravet er det samme som ved familieinnvandring med ektefelle: 3,2 G (ganger grunnbeløpet i folketrygden), både i forventet inntekt fremover og i fjorårets inntekt. Mangler forelderen inntekt, kan en ektefelle eller samboer ifølge UDI stille økonomisk garanti.

UDI oppgir flere faste unntak der det ikke stilles inntektskrav:

• barnet er født i Norge, og søknaden leveres innen barnet er ett år,
• barnet er under 15 år og har ingen omsorgspersoner i hjemlandet,
• forelderen i Norge har beskyttelse, og barnet søker innenfor fristene for unntak, og
• forelderen i Norge er under 18 år.

I tillegg kan UDI gjøre unntak når særlig sterke menneskelige hensyn taler for det. Det er en snever regel.

Barnets beste i vurderingen

Barnets beste er et grunnleggende hensyn i alle saker om barn. For barn som skal bo hos én forelder, sier § 42 annet ledd at retten til tillatelse gjelder «med mindre hensynet til barnets beste taler mot det». Det betyr at UDI kan si nei selv om de andre vilkårene er oppfylt, hvis flyttingen vil være dårlig for barnet.

Loven har også egne regler for barn som skal bo med en steforelder. Gjelder det et særkullsbarn av en forelder som har fått tillatelse som ektefelle uten å ha felles barn eller tidligere samliv med den nye ektefellen, skal barnet som hovedregel nektes tillatelse hvis steforelderen de siste ti årene er dømt for seksuallovbrudd mot barn, med mindre særlige grunner taler for tillatelse. Det følger av § 40 sjette ledd. Er steforelderen mistenkt eller siktet, settes saken på vent.

Slik søker dere

Søknaden registreres på UDIs nettsider, og det betales gebyr. Barnet får en sjekkliste over dokumentene som skal leveres. Søknaden leveres normalt fra utlandet, ved et søknadssenter eller en norsk ambassade, og barnet må vanligvis vente i hjemlandet til svaret kommer.

For barn som er født i Norge, er fremgangsmåten en annen. Da søker foreldrene her i landet, og frister knyttet til barnets første leveår kan gi fordeler.

Får barnet avslag, kan avslaget klages inn til Utlendingsnemnda (UNE). Klagefristen er tre uker fra vedtaket er mottatt, etter forvaltningsloven § 29.

Hva som skjer etter innvilgelse

Barnets tillatelse kan ikke vare lenger enn forelderens tillatelse. Det følger av § 60 første ledd. Ved fornyelse stilles det ikke krav om at barnet er under 18 år, se § 61 tredje ledd. Grunnlaget for tillatelsen må likevel fortsatt være til stede.

Etter tre år kan barnet søke permanent oppholdstillatelse hvis vilkårene er oppfylt. Er forelderen flyktning eller har tillatelse på grunn av sterke menneskelige hensyn, er botiden fem år.

Kort oppsummert

• Familieinnvandring for barn gjelder barn under 18 år uten ektefelle eller samboer.
• Bor bare én forelder i Norge, må denne ha foreldreansvar, og den andre må som hovedregel samtykke ved felles foreldreansvar.
• Søknaden må være komplett før 18-årsdagen.
• Inntektskravet på 3,2 G gjelder som hovedregel, men ikke for barn født i Norge som søker innen ett år.
• Barnets beste er et grunnleggende hensyn, og kan føre til avslag selv om vilkårene ellers er oppfylt.