Må den andre forelderen samtykke til at barnet flytter til Norge?
Ja, har dere felles foreldreansvar, må den andre forelderen som hovedregel samtykke før barnet kan få familieinnvandring til deg i Norge. Samtykke trengs ikke hvis du har foreldreansvaret alene, eller hvis begge foreldrene skal bo i Norge. Loven gjør også unntak når samtykket er umulig å få tak i, eller når særlige grunner tilsier at barnet bør få tillatelse likevel. Nekter den andre forelderen, er unntakene smale.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvorfor familieinnvandring for barn krever samtykke fra den andre forelderen
Kravet står i utlendingsloven § 42 annet ledd. Et barn som skal bo hos én forelder i Norge, har rett til tillatelse når denne forelderen har foreldreansvaret. Er foreldreansvaret felles, «må samtykke foreligge fra den andre av foreldrene».
Bakgrunnen er at en flytting til et annet land er en av de største avgjørelsene som tas for et barn. Når begge foreldrene har foreldreansvar, skal norske myndigheter ikke gi tillatelse som i praksis lar den ene ta barnet fra den andre uten at han eller hun har sagt ja.
Når samtykke fra den andre forelderen ikke trengs
Det er flere situasjoner der spørsmålet ikke kommer opp:
- Du har foreldreansvaret alene, og kan dokumentere det.
- Begge foreldrene har eller får tillatelse i Norge, og barnet skal bo med begge. Da gjelder § 42 første ledd, som ikke har noe krav om samtykke.
- Den andre forelderen er død. Foreldreansvaret er da ikke lenger felles.
Har den andre forelderen ikke foreldreansvar, men bare samvær eller kontakt med barnet, trengs ikke samtykke etter § 42. Det kan likevel være lurt å vise at han eller hun er kjent med flyttingen, siden UDI vurderer barnets beste.
Slik ser et gyldig samtykke ut
Loven sier ikke hvordan samtykket skal se ut. Hva UDI krever av dokumentasjon, står i sjekklisten søkeren får når søknaden registreres. Det viktigste er at samtykket gjør det tydelig at den andre forelderen godtar at barnet skal bo fast i Norge, og ikke bare være her på besøk. Det må også gå an å se hvem som har skrevet under.
Skriv gjerne inn barnets fulle navn og fødselsdato, og hvilken forelder barnet skal bo hos. Jo mindre som må tolkes, jo færre spørsmål får dere.
Et samtykke som er uklart eller ser ut til å være skrevet av noen andre, kan føre til at UDI ber om mer dokumentasjon. Det forsinker saken.
Unntakene: umulig å få tak i, eller særlige grunner
Loven har to unntak.
Det første er at samtykke er «umulig å innhente». Det gjelder når den andre forelderen er forsvunnet, ikke kan spores, eller bor et sted der det ikke er mulig å få kontakt. Du må vise hva du har gjort for å finne ham eller henne. Det holder ikke å si at dere ikke har kontakt.
Det andre er at «særlige grunner tilsier at oppholdstillatelse uansett bør gis». Det kan for eksempel være aktuelt når den andre forelderen ikke tar seg av barnet i det hele tatt, eller når barnet ikke har noen som kan ta vare på det i hjemlandet. Unntaket er ment for de klare tilfellene. At du mener barnet får et bedre liv i Norge, er normalt ikke nok.
Samtykke er ikke alltid nok
Et samtykke fra den andre forelderen betyr ikke at saken er avgjort. Retten til tillatelse etter § 42 annet ledd gjelder bare så lenge hensynet til barnets beste ikke taler mot det. UDI vurderer derfor også hvordan barnet vil ha det i Norge, og hvilken tilknytning barnet har til den forelderen som blir igjen.
Inntektskravet og de andre vilkårene gjelder også. Har dere samtykke, men forelderen i Norge ikke oppfyller inntektskravet, kan søknaden bli avslått av den grunn.
Hvis den andre forelderen sier nei
Nekter den andre forelderen, og ingen av unntakene passer, har barnet ikke rett til tillatelse etter § 42. Da har du i hovedsak to veier.
Du kan forsøke å få foreldreansvaret alene. Det avgjøres som regel av domstolene eller myndighetene i landet der barnet bor, etter lovene der. Får du foreldreansvaret alene, trengs ikke samtykke lenger.
Du kan også be UDI vurdere saken etter § 49 eller § 38 om sterke menneskelige hensyn. Det er kan-regler, og UDI kan legge vekt på innvandringsregulerende hensyn. De brukes sjelden for å komme rundt et manglende samtykke.
Pass på at barnet ikke fyller 18 mens dette pågår. Når barnet er 18, gjelder ikke reglene for barn lenger.
Rowena og sønnen Paolo
Rowena fra Filippinene bor i Drammen og har permanent oppholdstillatelse. Sønnen Paolo på 13 år bor hos faren i Cebu. Foreldrene har felles foreldreansvar. Rowena vil at Paolo skal bo hos henne, men faren nekter å skrive under.
Faren bor på samme adresse som før og svarer på meldinger, så samtykket er ikke umulig å innhente. Paolo har det greit hos faren og går på skole, så det er vanskelig å vise særlige grunner. En søknad nå vil trolig bli avslått.
Rowena reiser en sak om foreldreansvar i Filippinene. Hvis hun får foreldreansvaret alene, kan Paolo søke på nytt uten farens samtykke. Det må skje før Paolo fyller 18, og søknaden må være komplett innen da.
Kort oppsummert
- Ved felles foreldreansvar må den andre forelderen som hovedregel samtykke før barnet får familieinnvandring.
- Samtykke trengs ikke ved foreldreansvar alene, når begge foreldrene skal bo i Norge, eller når den andre forelderen er død.
- Unntak gjelder når samtykke er umulig å innhente, eller når særlige grunner tilsier tillatelse.
- Sier den andre nei, er den vanlige veien å søke foreldreansvaret alene i landet der barnet bor.
- Søknaden må være komplett før barnet fyller 18.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.