Slik søker du oppholdstillatelse for et nyfødt barn i Norge
For å søke opphold for et nyfødt barn i Norge må foreldrene først finne ut hvilken tillatelse barnet skal ha. Det avhenger av morens og farens egne tillatelser. Deretter registreres søknaden, og foreldrene møter hos politiet der de bor med fødselsbekreftelsen fra sykehuset. Bor familien på asylmottak, går fødselsbekreftelsen via mottaket. Søk så snart som mulig, og i alle fall før barnet fyller ett år.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Steg 1: Finn ut hvilken tillatelse barnet skal ha
Et nyfødt barn av utenlandske foreldre får ikke tillatelse av seg selv. UDI har en egen veiviser for barn født i Norge der du velger morens status, og deretter farens. Valgene er blant annet permanent oppholdstillatelse, familieinnvandring, arbeid, studier, beskyttelse, sterke menneskelige hensyn, asylsøker og EØS-borger.
Her er de vanligste utfallene:
- Har foreldrene permanent oppholdstillatelse, kan barnet få permanent tillatelse hvis det søkes før ettårsdagen.
- Har en av foreldrene arbeid, familieinnvandring eller beskyttelse med en tillatelse som gir grunnlag for familieinnvandring, søker barnet etter utlendingsloven § 42.
- Er en av foreldrene EØS-borger, skal barnet ikke ha oppholdstillatelse, men registreres etter EØS-reglene.
- Er mor eller far norsk, er barnet norsk og trenger ingen tillatelse.
Er moren død eller har ikke foreldreansvar, velger du det alternativet i veiviseren, og så er det farens status som gjelder.
Steg 2: Skaff fødselsbekreftelsen og pass
Sykehuset gir en fødselsbekreftelse når barnet er født. Den skal leveres sammen med søknaden. Ta godt vare på originalen.
Barnet trenger også et dokument som viser identiteten. Det vanlige er pass fra foreldrenes hjemland, som søkes ved ambassaden. Skal barnet få familieinnvandring, må foreldrene som regel skaffe pass fra hjemlandet før barnet kan reise ut av Norge. Er det farlig for foreldrene å kontakte hjemlandets myndigheter, kan de ifølge UDI søke om norsk utlendingspass for barnet i stedet.
Steg 3: Registrer søknaden og betal gebyr
Søknaden registreres på UDIs nettsider. Når du fyller ut skjemaet elektronisk, får du en sjekkliste som er tilpasset situasjonen deres. Den viser hvilke dokumenter som skal med.
De fleste søknader koster gebyr. Hva barnet skal betale, avhenger av hvilken tillatelse det søker om, og står på UDIs side om gebyr. Noen søknader er fritatt.
Steg 4: Møt hos politiet, eller lever via mottaket
Bor dere ikke på asylmottak, går dere til politiet der dere bor, med fødselsbekreftelsen og dokumentene på sjekklisten. Politiet registrerer søknaden for barnet. Bestill time i god tid, så dere rekker fristen.
Bor familien på asylmottak, gir dere fødselsbekreftelsen til de ansatte på mottaket. De sender den videre til UDI, som registrerer barnets søknad.
Søke opphold for nyfødt barn i Norge: fristen på ett år
UDI ber foreldrene søke så snart som mulig etter fødselen. Ettårsdagen er likevel den viktigste datoen, fordi to fordeler henger på den:
- Søknad om familieinnvandring for et barn født i Norge som leveres før barnet er ett år, har ikke inntektskrav.
- Permanent oppholdstillatelse for barnet krever at søknaden er levert før barnet fyller ett år. Foreldrene må da ha permanent tillatelse eller norsk statsborgerskap, eller ha levert søknad om det hos politiet, før samme dato. De må også bo i Norge.
Er fristen ute, gjelder de vanlige reglene for barn under 18 år. Da må forelderen i Norge som hovedregel oppfylle inntektskravet på 3,2 G (ganger grunnbeløpet i folketrygden).
Steg 5: Vent på svar og følg med på saken
UDI behandler saken når den er registrert og dokumentene er levert. I enkelte saker kan UDI be om mer dokumentasjon. Er det tvil om slektskapet, kan UDI pålegge DNA-test etter § 87, men bare når de andre opplysningene i saken ikke gir rimelig sikkerhet.
Når barnet får tillatelse, får det oppholdskort. Tillatelsen kan ikke vare lenger enn tillatelsen til forelderen den bygger på. Barnets tillatelse må derfor fornyes, ofte samtidig med foreldrenes. Får barnet avslag, kan dere klage til Utlendingsnemnda (UNE) innen tre uker.
Feil som gjør saken vanskeligere
Den vanligste feilen er å tro at barnet er dekket av foreldrenes tillatelser. Det er det ikke, og uten søknad har barnet ingen egen tillatelse.
En annen feil er å vente på passet før søknaden registreres. Registrer søknaden tidlig, så ettårsfristen ikke ryker mens dere venter på ambassaden.
Mange glemmer også barnet når foreldrenes tillatelse fornyes. Barnet har sin egen tillatelse med egen utløpsdato, og den må fornyes med egen søknad. Søk senest én måned før den løper ut, så barnet har rett til å bli i Norge mens søknaden behandles.
Mirela og Goran med lille Luka
Mirela og Goran er fra Serbia. Mirela har tillatelse som faglært sveiser i Haugesund, og Goran har familieinnvandring som hennes ektefelle. Sønnen Luka blir født 2. februar 2026.
I veiviseren velger de at moren har arbeidstillatelse. De får beskjed om å søke familieinnvandring for Luka med Mirela som referanseperson. De registrerer søknaden på nett i mars, bestiller time hos politiet og møter i april med fødselsbekreftelsen og Lukas serbiske pass.
Mirela tjener godt, men inntekten blir ikke vurdert. Søknaden er levert før Luka er ett år, og da gjelder ikke inntektskravet. Lukas tillatelse kan ikke vare lenger enn morens. Når Mirela fornyer, må de huske å fornye for Luka også.
Kort oppsummert
- Finn først ut hvilken tillatelse barnet skal ha. Det avhenger av foreldrenes egen status.
- Skaff fødselsbekreftelse fra sykehuset og pass fra hjemlandet.
- Registrer søknaden på UDIs nettsider og møt hos politiet, eller lever via asylmottaket.
- Søk opphold for nyfødt barn i Norge før ettårsdagen. Da gjelder ikke inntektskravet ved familieinnvandring, og permanent opphold kan være mulig.
- Tillatelsen må fornyes sammen med foreldrenes.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.