§ 44. Opphold for mor eller far til norsk barn

Paragrafen gir en forelder rett til å få tillatelse for å leve sammen med et norsk barn under 18 år. Forelderen må ha foreldreansvaret og bo fast sammen med barnet. Forelderen kan heller ikke være gift med eller skulle bo sammen med barnets andre forelder. I motsetning til § 45, der barnet bor fast hos den andre forelderen og søkeren skal ha samvær, gjelder denne bestemmelsen den som selv bor fast med barnet.

Andre ledd gir myndighetene adgang til å avslå i to situasjoner. Den første er at søkeren ville bli gjenforent med en forelder som allerede har en annen ektefelle eller samboer i landet. Den andre er at forholdet mellom søkeren, forelderen og forelderens nåværende partner tidligere var bigamt (bigami betyr to samtidige ekteskap), selv om søkeren og forelderen ikke er gift i dag. Kongen kan gi utfyllende regler om dette i forskrift.

Paragrafen hører til rekken av bestemmelser om foreldre og barn i kapittel 6. § 42 gjelder barn som kommer etter foreldre med tillatelse, og § 43 foreldre og søsken til barn som har fått beskyttelse etter § 28 eller § 34. § 45 gir samværsforeldre en egen rett, mens § 46 og § 47 gjelder eldre foreldre til voksne barn og korte besøk hos barn i riket. Ifølge § 43 gjelder et tilsvarende vilkår der en av barnets foreldre allerede har tillatelse i Norge.

Et konstruert eksempel: en søker har foreldreansvaret for et norsk barn og bor fast sammen med barnet. Søkeren er ikke gift med og skal ikke bo sammen med barnets andre forelder. Da er vilkårene i første ledd oppfylt. Ville søkeren derimot bo sammen med den andre forelderen, ville retten etter denne paragrafen falle bort.