Kan forfølgelse fra familie eller kriminelle gi rett til asyl?

Loven åpner for forfølgelse fra private

Utlendingsloven § 28 sier at en flyktning er en som har velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av etnisitet, avstamning, hudfarge, religion, nasjonalitet, medlemskap i en spesiell sosial gruppe eller politisk oppfatning. Hvem som forfølger, avgjøres av utlendingsloven § 29 tredje ledd. Forfølger kan være staten, organisasjoner som kontrollerer staten eller store deler av landet, eller ikke-statlige aktører.

Om ikke-statlige aktører sier loven at de bare regnes som forfølgere dersom staten og de andre nevnte aktørene er ute av stand til eller ikke villige til å treffe rimelige tiltak for å forhindre forfølgelsen. Loven nevner «et virksomt system for å avdekke, rettsforfølge og straffe handlinger som utgjør forfølgelse». Det er dette systemet UDI og UNE vurderer når en sak gjelder private.

Hva som menes med at myndighetene ikke gir vern

Det er ikke nok at du har blitt utsatt for noe, eller at politiet ikke har løst saken din. Spørsmålet er om det finnes et fungerende beskyttelsessystem du kan bruke, og om du kan forventes å bruke det. Det kan derfor ha betydning om du har anmeldt forholdet og hva politiet gjorde. Har du ikke anmeldt, bør du forklare hvorfor, for eksempel at du hadde grunn til å tro at det ville være nytteløst eller farlig.

Er politiet selv i ledtog med dem som truer deg, eller avviser det saker av denne typen som regel, kan det tale for at vernet ikke er effektivt. Er problemet bare enkeltpersoner som kunne vært gått forbi ved å gå til en annen politistasjon, kan det tale i motsatt retning.

Må forfølgelsen ha en bestemt grunn?

Ja, for å bli anerkjent som flyktning etter § 28 første ledd bokstav a må frykten ha årsak i en av grunnene i bestemmelsen. Mange saker med private forfølgere gjelder derfor medlemskap i en spesiell sosial gruppe. Det kan for eksempel være kvinner som står i fare for æresrelatert vold, jenter og kvinner som utsettes for vold på grunn av kjønn, eller personer fra en seksuell minoritet. Loven nevner i § 29 at forfølgelse kan være handlinger som er rettet særskilt mot kjønn eller mot barn, og at seksualisert vold er en form for forfølgelse.

Skyldes truslene for eksempel en pengetvist eller kriminelle som vil ha penger fra deg, mangler ofte denne koblingen. Da kan du likevel ha krav på beskyttelse etter § 28 første ledd bokstav b hvis du står i reell fare for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling ved retur. Terskelen er høy, og også her ser UDI på om myndighetene kan gi deg vern.

Du kan bli henvist til et annet sted i landet

Selv om trusselen er reell, gjelder ikke retten til anerkjennelse som flyktning hvis du kan få effektiv beskyttelse i andre deler av hjemlandet, se utlendingsloven § 28 femte ledd. Er forfølgeren en klan, en familie eller en kriminell gruppe med lokal makt, spør UDI om de kan nå deg andre steder, og om du kan reise dit og leve trygt. Forfølgeren din kan ha kontakter i politiet eller i offentlige registre som gjør at du blir funnet. Det må du forklare hvis det er tilfelle.

Opphold på humanitært grunnlag er en egen vei. Avslås asylsøknaden, skal vedtaksmyndigheten av eget tiltak vurdere om det foreligger sterke menneskelige hensyn etter § 38, og for barn kan terskelen være lavere.

Hva du bør forklare i asylintervjuet

I slike saker avgjør detaljene. Du bør kunne fortelle hvem som truer deg og hvorfor, når trusselen startet og hva som har skjedd siden. Fortell om du har tatt kontakt med politiet, hva som skjedde, og om du har prøvd å flytte. Navn, datoer og steder gjør forklaringen lettere å tro på. Dokumenter som anmeldelser, legeerklæringer og meldinger er nyttige hvis du har dem.

Saken din blir ikke avgjort bare ut fra det du sier om trusselen. UDI bruker også landinformasjon om hvordan politi og rettsvesen faktisk fungerer i hjemlandet ditt.

Kort oppsummert

• Forfølgelse fra familie eller kriminelle kan gi rett til beskyttelse når myndighetene ikke kan eller vil gi effektivt vern.
• Er trusselen koblet til en av grunnene i § 28 første ledd bokstav a, kan du bli anerkjent som flyktning. Ellers kan § 28 første ledd bokstav b være aktuell.
• Kan du få trygg beskyttelse i en annen del av hjemlandet, kan du få avslag.
• Fortell konkret om truslene, hva du har gjort, og hva politiet svarte.
• Avslås asylsøknaden, skal UDI vurdere humanitært grunnlag etter § 38.