Kan politiet fengsle barn for å gjennomføre en utsendelse?

Pågripelse og internering er ikke straff

I utlendingsretten snakker loven om pågripelse og internering, ikke fengsling i straffeprosessens forstand. Pågripelse betyr at politiet tar en person med. Internering betyr at personen holdes tilbake på et bestemt sted, vanligvis et utlendingsinternat som politiet driver og som ikke er en del av kriminalomsorgen. Formålet er ikke å straffe, men å sikre at et vedtak om at noen skal forlate landet kan gjennomføres.

Utlendingsloven § 106 nevner flere grunner til at en utlending kan pågripes og interneres. Den som skal sendes ut, kan holdes tilbake når det er konkrete holdepunkter for at hun vil unndra seg utsendelsen. Loven sier også at pågripelse og internering ikke skal besluttes dersom meldeplikt eller pålegg om bestemt oppholdssted er tilstrekkelig.

Hva som gjelder spesielt for barn

Paragraf 106 c setter skjerpede krav for mindreårige. En mindreårig kan bare pågripes hvis det er særlig påkrevd. Internering for å få gjennomført en utsendelse er bare tillatt hvis det er helt nødvendig som en siste utvei. Tilsvarende gjelder for internering for å sikre identitetskontroll, men der er terskelen at det er en ekstraordinær situasjon der tiltaket er helt nødvendig.

I vurderingen skal hensynet til barnets beste alltid være et grunnleggende hensyn, også når man tar stilling til om alternative tiltak kan brukes i stedet. Barnet er part i saken. Det betyr at barnet har selvstendige rettigheter, og i en kjennelse om internering skal retten vise hvordan barnets beste og alternative tiltak er vurdert.

Hvor barn holdes

Etter § 107 skal en utlending som er internert som hovedregel plasseres i utlendingsinternat eller på et annet særskilt tilrettelagt sted. Utlendingsinternatet drives av politiet, ikke av kriminalomsorgen. Internerte har blant annet rett til besøk, telefon, helsetjenester, frisk luft og aktivitet. Loven sier ikke noe om at barn skal ha egne regler her, så de generelle rettighetene gjelder for dem også, sammen med de skjerpede vilkårene i § 106 c.

Strenge tidsgrenser

For voksne kan retten sette internering på inntil fire uker av gangen, og samlet tid skal som hovedregel ikke overstige tolv uker. For barn er tidsrammen langt kortere:

• Et barn som pågripes, skal som hovedregel ikke holdes lenger enn til dagen etter. Vil politiet beholde barnet, må det stilles for retten snarest mulig og senest dagen etter pågripelsen.
• Retten kan internere et barn i inntil tre døgn av gangen.
• Samlet interneringstid skal ikke overstige tre døgn, med mindre det foreligger særlige og sterke grunner.
• Ved slike grunner skal samlet tid uansett ikke overstige ni døgn.

Med særlig grunn tenker loven først og fremst på at familien eller barnet selv har en vesentlig del av ansvaret for at uttransporteringen ikke har latt seg gjennomføre innen tre døgn, eller at tidspunktet for uttransporteringen er klarlagt og ligger nært i tid.

Hvem som skal involveres

Politiet skal varsle barnevernstjenesten så snart det blir sannsynlig at de vil begjære internering av et barn. Barnevernet skal så vidt mulig gi en skriftlig uttalelse i saken og skal delta i rettsmøtet hvis retten eller barnevernet finner det nødvendig.

Barn som kan danne egne synspunkter, skal informeres og få anledning til å bli hørt før retten bestemmer noe. Barnet kan høres personlig, eller gjennom foreldre, en representant eller andre. Hvordan det skal skje, vurderer retten ut fra saken. Barnets syn skal tillegges vekt etter alder og modenhet.

Tingretten avgjør om et barn skal interneres, ved kjennelse. Etter utlendingsloven § 92 skal retten oppnevne en prosessfullmektig når den behandler spørsmål om internering. Den som er pågrepet eller internert, har rett til ukontrollert samkvem med prosessfullmektigen.

Kort oppsummert

• Barn kan bare pågripes når det er særlig påkrevd, og bare interneres som en siste utvei som er helt nødvendig for å gjennomføre utsendelsen.
• Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn, og barnet er part i saken.
• Et barn skal som hovedregel ikke holdes lenger enn til dagen etter pågripelsen uten at saken er for retten.
• Internering av barn er begrenset til tre døgn av gangen, og samlet tid skal ikke overstige ni døgn.
• Barnevernet skal varsles, barnet skal høres, og retten skal oppnevne en prosessfullmektig.