Hvor lang frist har jeg til å svare på en stevning?

Retten bestemmer fristen, ikke loven

Mange spør etter en fast frist, men loven har ikke en. I tvisteloven § 9-3 første ledd heter det at retten skal fastsette en frist for saksøkte til å inngi eller få satt opp tilsvaret, og at fristen «normalt bør være tre uker». Ordene «normalt bør» betyr at tre uker er en rettesnor. Retten kan velge kortere eller lengre tid.

Fristen blir derfor en bestemt dato i et brev. Det kan være en sak der retten har kortet fristen fordi den haster, eller en lengre frist fordi saken er omfattende. Det er den datoen som gjelder, ikke tre uker regnet fra den dagen du åpnet konvolutten.

Hvor finner du fristen

Fristen står i brevet fra tingretten som er sendt sammen med stevningen. Les hele brevet, ikke bare første side. Se etter ord som «frist for tilsvar» eller «tilsvar må være innkommet». Retten skal også veilede deg om hva tilsvaret må inneholde og hva som skjer om du ikke svarer i tide.

Mangler fristen i det du har fått, eller er du usikker på hva datoen betyr, ring tingretten og spør. Notér navnet på den du snakket med og tidspunktet, og helst en bekreftelse på e-post.

Når tilsvaret ikke er et brev

Retten kan i stedet bestemme at tilsvaret skal gis i et rettsmøte (§ 9-5). Da er det ikke en skriftlig frist, men en dato du skal møte. Å utebli fra et slikt møte regnes som fravær på samme måte.

Du kan også svare muntlig uten å skrive selv. Tilsvaret kan gis muntlig til retten, som setter det opp skriftlig (§ 9-3 første ledd). Fristen gjelder uansett: møt opp innen fristen.

Hva du gjør i løpet av fristen

Bruk de første dagene til å bestemme om du svarer selv. Du kan skrive tilsvaret selv, møte opp og gi det muntlig, eller la en fullmektig gjøre det. Samle dokumentene mens fristen fortsatt er lang, og skriv et utkast tidlig. Det er lett å la brevet ligge de første ukene og så få dårlig tid til slutt.

Slik ber du om lenger frist

Loven nevner ikke selv en regel om å forlenge, men at du kan «søke fristen forlenget» framgår av reglene om oppfriskning. Praksisen er enkel: send retten en kort, skriftlig henvendelse så tidlig som mulig. Forklar hvorfor du trenger mer tid, og foreslå en ny dato.

Gode grunner er sykdom, utenlandsopphold, at du venter på et dokument fra tredjepart, eller at du har fått hjelp av en fullmektig sent. At du har utsatt å ta tak i saken, er ikke en god grunn. Retten avgjør, og du har ingen rett til forlengelse. Ikke regn med at fristen er utsatt før du har fått svar.

Send forespørselen før fristen går ut. Da har du et svar eller i det minste en dokumentert henvendelse, og du har vist at du tok fristen på alvor.

Slik går du ikke glipp av fristen

Brev fra retten kan komme både i posten og digitalt, så sjekk begge. Ta et bilde av første side med datoen så snart du har åpnet brevet, og legg fristen i kalenderen med en påminnelse en uke i forveien. Bor du sammen med andre, si fra hvem som skal åpne post fra tingretten mens du er bortreist.

Hva skjer når fristen går ut

Oversitter du fristen for skriftlig tilsvar, regnes det som fravær i saken (§ 16-7 første ledd bokstav c). Retten kan da avsi fraværsdom etter § 16-10 hvis saksøkeren ber om det. Hva som skjer da og hvordan du kan reagere, er et eget tema. Her er poenget at fristen er viktig fordi konsekvensen er alvorlig.

Har du allerede oversittet fristen, bør du sende inn tilsvaret likevel og be samtidig om oppfriskning. Det går an å be om oppfriskning før dommen er avsagt, og fristen er da én måned fra forsømmelsen.

Kort oppsummert

• Retten setter fristen for å svare på en stevning, og den bør normalt være tre uker, men den kan være kortere eller lengre.
• Les datoen i brevet fra tingretten. Ikke regn selv.
• Trenger du mer tid, må du be retten om forlengelse skriftlig og før fristen går ut. Det er retten som avgjør.
• Oversitter du fristen for tilsvar, er det fravær i saken, og saksøkeren kan be om fraværsdom.