Påstanden i stevningen: slik skriver du hva du krever

Påstanden er ikke det samme som kravet

I stevningen skal du skrive både hva kravet er, og hva påstanden er. Tvisteloven § 9-2 annet ledd bokstav b nevner dem hver for seg: «det krav som gjøres gjeldende, og en påstand som angir det domsresultat saksøkeren krever».

Kravet er det du mener du har rett til: «Jeg vil ha tilbake pengene jeg betalte for en sofa som ikke ble levert.» Påstanden er den korte, presise setningen som skal stå i dommen: at saksøkte dømmes til å betale et bestemt beløp. Retten kan skrive påstanden din nesten ordrett inn som domsslutning hvis den vinner fram.

Derfor må påstanden kunne leses uten resten av stevningen. En som får den i hånden, skal skjønne hva som skal skje med hvem, og hvor mye penger det gjelder.

Slik formulerer du en påstand om penger

For et krav om betaling bygger du påstanden på tre deler: hvem som skal betale, hvor mye, og renten. Eksempel:

«Saksøkte, Tor Nilsen, dømmes til å betale saksøkeren 52 400 kroner med forsinkelsesrente fra 15. mars 2026 til betaling skjer.»

Beløpet må være et tall, ikke «det som gjenstår» eller «erstatning for skaden». Er det flere poster, kan du enten summere dem eller liste dem opp og sette sammen.

Forsinkelsesrenten regnes etter forsinkelsesrenteloven. Etter § 2 løper renten fra forfallsdagen når denne er fastsatt i forveien, ellers fra 30 dager etter at du har sendt et skriftlig påkrav. Datoen i påstanden må derfor stemme med fakturaen eller påkravet du har sendt. Satsen fastsettes av departementet hvert halvår, og du trenger ikke skrive den inn.

Sakskostnader hører med

Sakskostnader (utgiftene dine til å føre saken) har du som hovedregel krav på fra motparten hvis du vinner saken (§ 20-2). Vinner du saken, har du som hovedregel krav på full erstatning fra motparten (§ 20-2 første ledd). Be derfor om det i påstanden: «Saksøkte dømmes til å betale saksøkerens sakskostnader.» I saker som avgjøres etter muntlig forhandling, kommer beløpet senere, i en kostnadsoppgave som skal leveres ved rettsmøtets avslutning (§ 20-5 tredje ledd).

Når kravet ikke er penger

Ikke alle saker handler om kroner. Vil du ha en gjenstand utlevert, formulerer du påstanden som en handling: «Saksøkte dømmes til å utlevere den blå Fjellsport-sykkelen til saksøkeren innen to uker.» Vil du ha avtalen kjent ugyldig eller hevet, må påstanden si det: hvilken avtale, og hva dommen skal slå fast. Jo mer konkret påstanden er, desto lettere er den å gjennomføre hvis du vinner. Dommen kan ikke bli mer presis enn påstanden den bygger på, og en uklar påstand kan gi en dom som ingen vet hvordan skal gjennomføres. Les derfor påstanden høyt for deg selv, og spør: kunne en fremmed gjennomført dette uten å lese resten av stevningen?

Flere krav i samme sak

Har du flere uavhengige krav mot samme person, skriv hvert som en egen del av påstanden: «1. ... 2. ... 3. ...» Retten kan da gi deg medhold i noen og avslag i andre.

Har du et hovedkrav og et alternativt krav hvis hovedkravet ikke når fram, kan du skrive det slik: «Subsidiært: ...» Da vet retten at det andre bare gjelder hvis det første ikke får medhold.

Retten er bundet av påstanden din

Tvisteloven § 11-2 sier at retten bare kan avgjøre de krav som er reist, og at avgjørelsen må ligge innenfor rammen av påstandene partene har lagt ned. Det betyr to ting. Krever du 40 000 kroner og retten mener du burde fått 55 000, får du likevel bare 40 000. Og krever du feil ting, vinner du ikke selv om du har rett i det du egentlig mente.

Du kan ikke fylle på senere uten videre. Etter at saksforberedelsen er avsluttet, kan motparten protestere mot en utvidet påstand (§ 9-16).

Hold deg til det nødvendige

Stevningen skal gi grunnlag for en forsvarlig behandling av saken, men argumentasjonen din skal ikke gå lenger enn det som er nødvendig (§ 9-2 tredje ledd). Påstanden er ikke stedet for å forklare hvorfor du har rett. Den skal bare si hva du ber om. Begrunnelsen står i en egen del.

Kort oppsummert

• Påstanden i stevningen er det domsresultatet du krever. Den står adskilt fra begrunnelsen.
• Ved pengekrav angir du hvem som skal betale, hvor mye, og forsinkelsesrente fra en bestemt dato.
• Be om sakskostnader i påstanden.
• Retten kan ikke gi deg mer enn du har bedt om, så formuler påstanden nøye.
• Flere krav skriver du som nummererte punkter, og alternative krav som subsidiære.