Stevning forklart: dokumentet som starter en sivil sak

Hva en stevning er, og hva den gjør

En sak i tingretten reises ved stevning (§ 9-2 første ledd). Før den er levert, finnes det ingen sak for domstolen. Stevningen er altså både sakens startskudd og rammen den skal føres innenfor, for retten kan bare avgjøre de kravene og påstandene som er reist (§ 11-2). Det du ikke tar med, kan du få vanskelig for å få gjennomslag for senere.

Stevningen går til tingretten, og retten sørger for å få den forkynt for motparten. Forkynning betyr at dokumentet formelt leveres til motparten på en måte som kan bevises. Deretter skal motparten gi tilsvar, med en frist som normalt bør være tre uker (§ 9-3 første ledd).

Mange pengekrav må først behandles i forliksrådet. Der heter dokumentet forliksklage, ikke stevning. Stevning er riktig ord når saken skal rett til tingretten, eller når saken kommer dit etter forliksrådet.

Dette skal stå i stevningen

Etter § 9-2 annet ledd skal stevningen angi disse punktene:

• hvilken domstol saken reises for
• navn og adresse på partene, og på eventuelle stedfortredere og prosessfullmektiger
• kravet du gjør gjeldende, og en påstand som sier hvilket domsresultat du krever
• den faktiske og rettslige begrunnelsen for kravet
• de bevisene du vil føre
• grunnlaget for at retten kan behandle saken, dersom det kan være tvil om det
• ditt syn på den videre behandlingen av saken, blant annet avtaler som kan få betydning

Påstanden er den viktigste delen, for den er det retten skal svare på. Den formuleres som en setning, for eksempel at saksøkte skal dømmes til å betale et bestemt beløp, pluss renter og sakskostnader. Begrunnelsen har to deler. Den faktiske delen forteller hva som har skjedd. Den rettslige delen forklarer hvilke regler du mener gir deg rett.

Hvor mye du skal skrive

Loven stiller et krav om balanse. Stevningen skal gi grunnlag for en forsvarlig behandling, og kravet, påstanden og begrunnelsen skal være så tydelige at motparten kan ta stilling og forberede seg (§ 9-2 tredje ledd). Samtidig skal argumentasjonen ikke gå lenger enn det som er nødvendig for å ivareta disse hensynene.

Det betyr at du ikke skal skrive en lang avhandling. Du skal gi nok til at motparten og retten forstår hva saken gjelder. Ta med datoer, beløp og navn, og legg ved dokumentene du viser til. La resten vente til du får tilsvaret og til hovedforhandlingen.

Stevningen skal også gi opplysninger som retten trenger for å forkynne den og kontakte partene, og den skal gi retten grunnlag til å vurdere om den har domsmyndighet. Oppgi derfor telefonnummer og e-postadresse, i tillegg til postadressen.

Muntlig stevning

Parter uten prosessfullmektig kan inngi stevning muntlig ved å møte personlig i retten (§ 12-1 annet ledd). Retten setter da opp det du forteller som et prosesskriv. Er det urimelig byrdefullt eller kostbart å møte opp, kan retten tillate at du henvender deg på fjernavhør.

Dette er et godt alternativ hvis du er usikker på skriving. Husk at du fortsatt må kunne si hva du krever og hvorfor, og at du må ha med dokumentene dine. Dommeren som hjelper deg, kan ikke delta i den videre behandlingen av saken (§ 12-1 fjerde ledd).

Stevning etter forliksrådet

Er du uenig i en dom fra forliksrådet, og vil bringe saken for tingretten, gjelder en forenklet regel. Da er det tilstrekkelig å sende avgjørelsen til retten og angi at du ønsker den overprøvd, hvilken endring du krever, og hva du mener er feil (§ 9-2 fjerde ledd). Retten henter selv inn dokumentene fra forliksrådet.

Hva skjer etter at stevningen er levert

Retten sørger for forkynning og setter en frist for tilsvar. Når tilsvaret er inngitt, legger retten opp en plan for den videre behandlingen etter å ha drøftet den med partene (§ 9-4). Har retten bestemt at tilsvar skal gis i rettsmøte, innkalles partene til et slikt møte (§ 9-5).

Hvis saksøkte ikke svarer, kan saken avgjøres ved fraværsdom, og retten bygger da på det saksøkeren har oppgitt som påstandsgrunnlag, forutsatt at det ikke er åpenbart uriktig (§ 16-10). Det er derfor stevningen må være ryddig. Se også hva stevningen i en boligsak må inneholde og hva stevningen i en barnefordelingssak må inneholde for to konkrete tilfeller. Alle paragrafene finner du i tvisteloven, og selve bestemmelsen i § 9-2.

Kort oppsummert

• En sivil sak reises i tingretten ved stevning (tvisteloven § 9-2).
• Stevningen må ha krav, påstand, begrunnelse, bevis og opplysninger om partene og domstolen.
• Skriv det som er nødvendig for at motparten og retten forstår saken, ikke mer.
• Du kan levere stevningen muntlig ved personlig oppmøte i retten hvis du ikke har prosessfullmektig.
• Etter stevningen får motparten som regel tre uker på seg til å gi tilsvar.