På denne siden
På denne siden
Penger og gjeld

Kan forliksrådet foreslå en løsning på tvisten?

4 min lesetid|Tvisteloven
Kort svarJA

Ja, men bare i ett tilfelle: når partene har erklært at de ikke ønsker dom i forliksrådet. Da kan rådet sette fram et forslag til løsning og si hva det mener om tvisten. Ellers skal rådet holde seg til å megle, uten å gi råd eller uttale seg på en måte som kan svekke tilliten til at det er upartisk. Forslaget binder ingen av partene. Det blir bare en avtale hvis begge sier ja.

Bygger på§ 6-8§ 8-2§ 19-11§ 6-10Tvisteloven
Gratis vurdering

Står du i en lignende sak?

Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.

Gratis og uforpliktende. Ingenting sendes til en advokat uten at du samtykker.

Hovedregelen er mekling uten råd

Når forliksrådet mekler, skal det prøve å legge grunnlaget for at partene blir enige. Loven kaller dette å søke en minnelig ordning. Reglene om mekling står i tvisteloven § 8-2 og gjelder for forliksrådet etter tvisteloven § 6-8.

Under vanlig mekling er rådets rolle snevrere enn mange tror. Det kan ikke sette fram forslag til løsning, gi råd eller uttrykke synspunkter som er egnet til å svekke tilliten til at det er upartisk. Det kan heller ikke holde møter med hver part for seg, eller ta imot opplysninger som ikke kan gjøres kjent for den andre.

Rådet kan altså stille spørsmål, få fram hva partene egentlig er uenige om og la dem snakke sammen. Men det skal ikke si «dette bør dere gjøre».

Unntaket: når partene har sagt nei til dom

Forliksrådet kan ofte avsi dom, og det er derfor meklingen er forsiktig: den som er dommer, bør ikke på forhånd si hva han eller hun mener. Har partene derimot erklært at de ikke ønsker dom i forliksrådet, er den faren borte. Da kan rådet sette fram forslag til løsning og gi uttrykk for synspunkter på tvisten uten begrensningene i § 8-2.

Erklæringen må altså komme først. Rådet kan ikke foreslå en løsning for så å la være å avsi dom. Det er partenes uttalte valg om å utelukke dom som åpner for forslaget.

Samme erklæring har to andre følger. Møtet avsluttes når meklingen er over, og rådet tar ikke saken opp til doms. Og meklingen kan gjennomføres for lukkede dører hvis begge parter ber om det.

Hva et forslag betyr

Et forslag fra forliksrådet er ikke en avgjørelse. Ingen må si ja, og ingen får skyld eller straff for å si nei. Takker begge ja, kan avtalen inngås som rettsforlik etter tvisteloven § 19-11. Da føres den inn i rettsboken og undertegnes av partene og rådets medlemmer.

Sier en av partene nei, er meklingen forgjeves. Rådet kan da ikke avsi dom, siden partene har utelukket det, og saken innstilles. Klageren kan deretter gå videre til tingretten.

Rådets synspunkter på tvisten kan likevel være nyttige. De sier noe om hvordan tre utenforstående ser på saken, og hva en dommer kanskje ville lagt vekt på. De er ikke bindende for tingretten.

Eksempel

en sofa som aldri ble levert riktig

Mehmet Yilmaz kjøpte en skinnsofa for 18 500 kroner og mener den ble levert med riss i sidene. Selgeren, Linnea Berg, mener skaden kom etter levering. Mehmet krever 6 000 kroner i prisavslag. I møtet sier begge at de helst vil unngå en dom, og de erklærer det overfor rådet.

Etter det kan rådet gå lenger enn vanlig mekling. Formannen sier at skadene på bildene ser ut til å være fra transport, men at det er vanskelig å bevise hvem som har ansvaret. Rådet foreslår at Linnea betaler 3 500 kroner mot at saken er ferdig. Mehmet tenker seg om og takker ja, mens Linnea ber om å få tenke over det. Før møtet er slutt, sier hun også ja. Forliket føres inn i rettsboken og underskrives, med frist for betaling.

Hadde de ikke erklært at de ikke ønsket dom, kunne rådet bare ha spurt hva som skulle til for at de ble enige.

Hva du kan gjøre

Skal du møte i forliksrådet, kan du på forhånd bestemme om du vil utelukke dom. Det er et valg med følger. Fordelen er at rådet kan hjelpe mer aktivt. Ulempen er at ingen kan tvinge motparten til å godta, og at en dom da ikke er mulig i dette møtet.

Rådets forslag er ofte et utgangspunkt for en kort forhandling. Partene kan svare med et motforslag, be om en pause for å tenke eller foreslå at betalingen deles i to. Rådet kan ikke holde separate samtaler med hver part, så alt som sies, sies for begge. Det kan være lurt å bestemme på forhånd hva du kan godta og hva du ikke kan godta. Sier du ja til et forslag, er forliket bindende på samme måte som en dom, og det kan tvangsfullbyrdes når fristen for betaling er oversittet.

Kort oppsummert

  • Under vanlig mekling kan forliksrådet ikke foreslå løsninger eller gi råd.
  • Har begge parter erklært at de ikke ønsker dom, kan rådet sette fram et forslag til løsning og si hva det mener om saken.
  • Forslaget er ikke bindende. Det blir en avtale først når begge sier ja, og avtalen føres inn som rettsforlik.
  • Sier en part nei, kan rådet ikke avsi dom, og saken innstilles.
  • Spørsmålet om forliksrådet forslag løsning kan avgjøres bare av partenes egen erklæring om at de ikke ønsker dom.
Gratis vurdering

Er saken din litt annerledes?

Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.

Gratis og uforpliktende. Ingenting sendes til en advokat uten at du samtykker.

Usikker på hvordan dette slår ut for deg? Saken din kan være mer spesiell enn et standardsvar. Få saken vurdert gratis →
Relaterte artikler
Gratis vurdering av din sak