Må jeg legge fram dokumenter som svekker min egen sak?

Hva er partenes sannhets- og opplysningsplikt?

I sivile saker gjelder ikke prinsippet om at du bare trenger å legge fram det som hjelper deg. Tvisteloven § 21-4 sier at partene skal sørge for at saken blir riktig og fullstendig opplyst. De skal gi de redegjørelsene og tilby de bevisene som er nødvendige for å oppfylle plikten, og de har plikt til å gi forklaringer og bevistilgang etter § 21-5.

Andre ledd går enda lenger. En part skal også opplyse om viktige bevis som parten ikke selv har hånd om, og som parten ikke har grunn til å regne med at den andre parten kjenner til. Det gjelder uansett om beviset støtter parten selv eller motparten. Vet du at en tredjeperson sitter på en e-post som viser at du tok feil, og du har grunn til å tro at motparten ikke kjenner til den, skal du si fra om den.

Samtidig har du ikke plikt til å gjøre motpartens jobb. Plikten gjelder viktige bevis. Du trenger ikke grave fram alle detaljer du mener motparten burde finne selv.

Hvordan blir plikten til å gi tilgang fulgt opp?

Tvisteloven § 21-5 fastslår at enhver plikter å gi forklaring om faktiske forhold og gi tilgang til gjenstander som kan utgjøre bevis i en rettssak. Begrensningene er de bevisforbud og bevisfritak som står i kapittel 22, og andre bevisregler i loven. Hvordan du skal gi tilgang, er nærmere regulert i § 26-5 om gjenstander som bevis: du må stille til rådighet det du har hånd om eller kan skaffe til veie, og kan pålegges å svare på spørsmål om hvilke bevis som finnes.

Det betyr at når motparten ber retten om at du leverer dokumenter, og kravet er presist nok, kan du ikke avslå fordi dokumentene gjør saken din dårligere. Retten vurderer bare om vilkårene i loven er oppfylt, ikke om beviset er til fordel for deg.

Hvilke unntak finnes?

Plikten er ikke ubegrenset. Kapittel 22 gir blant annet disse unntakene:

• En part eller et vitne kan nekte å gi tilgang til bevis som kan medføre straff for vedkommende selv eller nærstående (§ 22-9). Retten kan likevel pålegge forklaring når det er rimelig etter en samlet vurdering.
• Retten kan frita for å gi tilgang når det er fare for vesentlig tap av sosialt omdømme eller vesentlig velferdstap, og det ville være urimelig å pålegge det.
• Det finnes egne regler om forretningshemmeligheter (§ 22-10).
• Betroelser til blant annet leger og psykologer er vernet (§ 22-5).
• Nære slektninger kan nekte å gi tilgang til bevis om det som er meddelt dem av parten (§ 22-8).

Disse unntakene skal brukes når reglene faktisk passer, ikke bare fordi dokumentet er ubehagelig. Retten overprøver om vilkårene er oppfylt.

Hva betyr dette i praksis for deg?

Før du fører en sak, bør du gå gjennom egne dokumenter med blikk for både styrker og svakheter. Det gir mindre overraskelser. Du slipper også at motparten første gang bringer fram et dokument som du kjente til. Vet du hvor svakt dokumentet er, kan du forberede forklaringen: hva som skjedde da, og hvorfor det ikke endrer saken.

Hva om du ikke leverer, eller gir et uriktig bilde?

Å holde tilbake noe du har plikt til å levere, kan få følger for saken. Du risikerer at retten legger vekt på det i vurderingen av hva som er bevist. Gir du uriktige opplysninger til retten, kan det i tillegg være straffbart etter straffeloven § 221.

Det er ikke noe krav om at du selv skal fremme motpartens sak. Du kan argumentere for din vei, og du kan peke på at beviset ikke tilsier et annet utfall. Men du kan ikke skjule at det finnes.

Kort oppsummert

• Partene skal sørge for at saken blir riktig og fullstendig opplyst, også med bevis som svekker egen sak.
• Du må opplyse om viktige bevis du ikke har hånd om, hvis motparten neppe kjenner til dem.
• Du må gi tilgang til bevis når kravet er presist og retten pålegger det.
• Unntak finnes i kapittel 22, for eksempel for opplysninger som kan medføre straff for deg selv.
• Å skjule bevis eller gi uriktige opplysninger kan få følger for saken og i verste fall straff.