Kan retten rette en skrivefeil i dommen?

Hvilke feil retten kan rette

Regelen står i tvisteloven § 19-8. Retten kan rette en avgjørelse som har fått en utforming som ikke stemte med rettens mening. Loven nevner skrivefeil og regnefeil, misforståelse, forglemmelse og lignende klare feil.

Det kan være at navnet på en part er stavet feil, at dato eller saksnummer er galt, at et beløp i domsslutningen ikke stemmer med tallene i begrunnelsen, eller at to delbeløp er lagt sammen feil. Det kan også være at retten har skrevet «saksøkte» der det skulle stått «saksøker» i en sentral setning. Felles for alle er at feilen er klar: man ser at dommen sier noe annet enn retten faktisk kom fram til.

Retten kan også rette på eget initiativ

Du må ikke selv oppdage feilen. Paragrafen sier at retten kan beslutte å rette, og det kan den gjøre uten at noen har bedt om det. Oppdager dommeren etter avsigelsen at et beløp er skrevet feil, kan dommeren rette det og sende rettelsen til partene.

Misforståelse og forglemmelse dekker feil som ikke bare er tastefeil. Hadde retten for eksempel kommet til at et innbetalt delbeløp på 8 000 kroner skulle trekkes fra, men glemte å gjøre det i slutningen, er det en forglemmelse som kan rettes. Hadde retten ikke tatt stilling til om delbeløpet skulle trekkes fra i det hele tatt, er det i stedet et spørsmål om en tilleggsavgjørelse.

Retting gir ingen ny vurdering

Retting kan ikke brukes for å få endret et resultat. Mener du at retten har vurdert bevisene feil, tolket loven galt eller lagt for lite vekt på det du forklarte, er det ikke en klar feil i lovens forstand. Da er veien anke, og ankefristen er som hovedregel én måned.

Et brukbart spørsmål å stille deg selv er om du kan peke på noe i dommen som viser at retten mente noe annet enn det som står. Det er mest overbevisende når feilen framgår av dommen selv: begrunnelsen kommer til 46 400 kroner, men slutningen sier 36 400. Da er det ikke noe å vurdere på nytt, bare noe å lese riktig.

Slik ber du om retting

Loven krever ingen bestemt form, men det er enkelt å gjøre det skriftlig til den domstolen som avsa avgjørelsen:

1. Oppgi saksnummer og dato for dommen.
2. Si nøyaktig hvor feilen står, for eksempel «side 12, domsslutningens punkt 2».
3. Skriv hva som står, og hva som skulle stått.
4. Forklar hvorfor det må være en feil, med henvisning til andre steder i dommen som viser det.

Retten plikter å behandle en begjæring som settes fram før avgjørelsen er rettskraftig (§ 19-8 annet ledd). Kommer du først etterpå, har du ikke samme rett til å få saken behandlet. Første ledd har ingen tidsgrense, så retten kan fortsatt rette en klar feil, men det står da til rettens skjønn. Ikke vent med å si fra.

Hvem retter, og hvordan det blir synlig

Beslutning om retting skal så langt det er mulig treffes av den dommeren som avsa avgjørelsen. Hadde retten flere medlemmer, kan lederen avgjøre saken alene hvis det ikke er tvil om hvordan feilen skal rettes.

Rettingen skal tilføyes avgjørelsen slik at det framgår hva som er rettet. Du får altså ikke en ny, stille utgave av dommen. Den opprinnelige teksten og rettelsen står sammen, og begge parter kan se hva som er endret.

Ankefristen går uansett

Her er det en felle. Etter § 19-8 fjerde ledd har det ingen betydning for ankefristen at avgjørelsen rettes eller begjæres rettet. Har du ni dager igjen av ankefristen når du ber om retting, har du fortsatt ni dager hvis rettingen drar ut. Vil du anke, må du anke i tide uansett, og eventuelt la ankeerklæringen gjelde dommen slik den lød.

Dette skiller retting fra tilleggsavgjørelse, der ankefristen stoppes mens retten vurderer begjæringen. Mangler dommen en avgjørelse om et krav som skulle vært avgjort, er det en annen regel du skal bruke, nemlig tilleggsavgjørelse.

Kort oppsummert

• Retten kan rette skrivefeil, regnefeil, misforståelser, forglemmelser og lignende klare feil i en dom eller annen avgjørelse.
• Retting kan ikke brukes til å få en ny vurdering av bevis eller jus. Da må du anke.
• Retten plikter å behandle en begjæring om retting hvis den kommer før avgjørelsen er rettskraftig.
• Rettingen tilføyes avgjørelsen slik at det framgår hva som er endret.
• Begjæring om retting stopper ikke ankefristen.