Hva hvis retten glemte å ta stilling til et av kravene mine?

Når en tilleggsavgjørelse er riktig vei

Regelen står i tvisteloven § 19-9. Den gjelder når det ikke er truffet avgjørelse om noe som skulle vært avgjort. Du ser det ved å lese domsslutningen og sammenligne den med hva du la fram i saken. Hvert krav du satte fram, skal ha et svar.

Typiske tilfeller er et hovedkrav som er avgjort mens et tilleggskrav ikke er nevnt, et motkrav retten ikke har omtalt, eller et krav om renter. Mangler dommen en avgjørelse om sakskostnadene, kan det også være noe retten skulle ha avgjort.

Forskjellen på å glemme og å vurdere annerledes

Har retten uttrykkelig behandlet kravet og kommet til at du ikke får medhold, har den avgjort det. Selv om begrunnelsen er kort eller uforståelig, er det en avgjørelse du må anke hvis du er uenig. Tilleggsavgjørelse er for de tilfellene der kravet rett og slett ikke er behandlet i det hele tatt.

Er det derimot en regnefeil eller skrivefeil som gjør at dommen ser ufullstendig ut, er det retting som gjelder. Det kan være vanskelig å skille, og i en gråsone kan du sette fram begge begjæringene i samme brev.

Fristen: innen ankefristen

Begjæringen om tilleggsavgjørelse må settes fram innen ankefristen. Ankefristen er én måned når ikke annet er bestemt ved lov, og den regnes vanligvis fra dommen ble forkynt for deg. Du kan ikke vente til dommen er rettskraftig og så melde deg. Da er fristen ute.

Dette gjør det viktig å lese dommen med en gang. Den første uken er den beste tiden til å oppdage at noe mangler, fordi det da er god tid til å formulere begjæringen.

Hva som skjer med ankefristen

Reglene i § 19-9 annet ledd er klare, og de skiller seg fra retting:

• Når du ber om tilleggsavgjørelse, stopper ankefristen.
• Blir tilleggsavgjørelse avsagt, løper det en ny ankefrist.
• Blir begjæringen ikke tatt til følge, fortsetter den gamle fristen å løpe fra der den stoppet.

Stoppen betyr at du ikke mister tid mens retten tenker. Men at fristen fortsetter ved avslag, betyr at tiden du allerede har brukt, er borte. Har du ti dager igjen når du ber om tilleggsavgjørelse, og retten svarer nei tre uker senere, har du fortsatt ti dager. Planlegg for det om du vil anke hovedavgjørelsen.

Tilleggsavgjørelse eller anke: slik velger du

Tre situasjoner kommer ofte opp:

1. Domsslutningen nevner ikke et av kravene dine, og begrunnelsen sier heller ikke noe om det. Her er tilleggsavgjørelse riktig.
2. Domsslutningen sier «kravet om erstatning for tapt arbeidsinntekt tas ikke til følge», men begrunnelsen mangler. Her har retten avgjort kravet, og du må anke hvis du vil ha det prøvd.
3. Retten har avgjort kravet, men du mener at den la feil beløp til grunn. Det er uenighet om vurderingen, og veien er anke.

Vil du i tillegg anke den delen retten faktisk har avgjort, bør du regne ut hvor mye av ankefristen som gjenstår etter at du har satt fram begjæringen. Brukte du tre uker på å oppdage hullet, er det ikke mye tid igjen hvis retten avslår.

Slik ber du om tilleggsavgjørelse

Send en kort, skriftlig begjæring til domstolen som avsa dommen. Skriv saksnummer og dato, og si hvilket krav som ikke er avgjort. Vis til hvor i stevningen, tilsvaret eller sluttinnlegget kravet ble satt fram. Skriv også hva du ber retten avgjøre, helst som en påstand: «Retten avsier tilleggsdom der saksøkte dømmes til å betale 30 000 kroner».

Beslutningen treffes etter samme regler som for retting, så langt dommeren som avsa dommen kan det. Hadde retten flere medlemmer, kan lederen treffe avgjørelsen alene hvis det ikke er tvil.

Kort oppsummert

• Du kan be om en tilleggsavgjørelse hvis retten ikke har tatt stilling til noe som skulle vært avgjort.
• Begjæringen må settes fram innen ankefristen. Er kravet behandlet og avslått, er veien anke.
• Begjæringen stopper ankefristen mens retten vurderer den.
• Avsies en tilleggsavgjørelse, løper det en ny ankefrist. Avslås begjæringen, fortsetter den gamle fristen med den tiden som var igjen.
• Ved klare skrive- og regnefeil er det retting som gjelder, og den stopper ikke ankefristen.