Må forliksrådet begrunne dommen?
Forliksrådet må begrunne dommen i saker hvor det er tvist. Begrunnelsen skal kort forklare hva saken gjelder, gjengi partenes påstander og si hvilke momenter rådet la størst vekt på. I saker uten tvist, som en fraværsdom, er kravet til begrunnelse ikke det samme.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Plikten til å begrunne dommen
I saker hvor det er tvist, skal forliksrådets dom begrunnes (tvisteloven § 6-12 tredje ledd). Begrunnelse betyr at rådet skriver ned hvorfor det kom til resultatet. Plikten er viktig for deg som skal forstå hvorfor du vant eller tapte, og for retten hvis saken senere kommer dit.
Begrunnelsen skal være kort. Forliksrådet er ikke en vanlig domstol, og dommen skal ikke være et langt notat.
Hva begrunnelsen skal inneholde
Loven nevner tre ting. Rådet skal:
- forklare kort hva saken gjelder
- gjengi partenes påstander
- redegjøre for de momentene rådet har lagt størst vekt på
Påstandene er det hver part krever, for eksempel at motparten skal betale 18 000 kroner, eller at kravet avvises. Det er ikke nødvendig å skrive dem inn i dommen hvis de allerede står i rettsboken fra møtet og rettsboken sendes ut sammen med dommen.
Momentene er de punktene som veide tyngst: hvilke bevis som ble trodd, hvilken avtale eller lovregel som ble brukt, og hvorfor. Rådet trenger ikke gå gjennom alt partene sa.
Når trenger ikke dommen å begrunnes på samme måte?
Kravet gjelder «saker hvor det er tvist». Når motparten ikke har svart eller møtt, er det ikke tvist i denne forstand. Da avsies fraværsdom, og begrunnelsen blir kortere. Det samme gjelder når klagemotparten har godtatt kravet, slik at det ikke er noe å avgjøre.
Beslutninger som avslutter saken, for eksempel at saken avvises, skal henvise til den lovbestemmelsen avgjørelsen bygger på (§ 6-12 fjerde ledd). Det er et mindre krav enn for dommer.
Tingrettens dommer har strengere krav til begrunnelse. Der skal retten både fremstille saken, gjengi påstandene og gjøre rede for sin vurdering av bevis og rettsregler (tvisteloven § 19-6). Forliksrådet har altså en lettere plikt, men den er en plikt.
Fatima og sofaen
Fatima kjøpte en sofa til 16 900 kroner fra en nettbutikk. Den kom med en synlig skade i ryggen. Hun krevde pengene tilbake, og butikken bestred kravet og sa at skaden oppsto etter levering.
Forliksrådet avsa dom. Begrunnelsen var på en halv side. Den sa at saken gjaldt om skaden fantes ved levering. Fatima krevde at butikken skulle betale 16 900 kroner. Butikken krevde frifinnelse. Rådet la vekt på bildene Fatima tok samme dag som sofaen ble levert, og på at butikken ikke kunne vise til noe som tilsa at skaden kom senere.
Fatima forsto da hva hun hadde vunnet på. Ville butikken gå videre, kunne den ut fra begrunnelsen se hva den måtte angripe: om bildene viste skaden ved levering.
Hva du gjør hvis begrunnelsen er mangelfull
Mangler dommen en begrunnelse du har krav på, er ikke dommen automatisk ugyldig. Slike feil kan trekkes inn når du angriper dommen.
Du kan ta ut stevning til tingretten innen én måned, og forklare i stevningen hva du mener er feil ved dommen, blant annet at begrunnelsen mangler eller er for tynn (tvisteloven § 6-14). Tingretten behandler saken på nytt, så mangelen i forliksrådets begrunnelse blir mindre viktig for utfallet.
Er det en skrive- eller regnefeil eller en tydelig forglemmelse, kan du be forliksrådet om å rette dommen. Retten plikter å behandle en slik begjæring når den settes fram før dommen er rettskraftig, men begjæringen stopper ikke fristen for å angripe dommen (tvisteloven § 19-8).
Rådet har ikke plikt til å begrunne et resultat bare fordi du er misfornøyd med det. Begrunnelsen skal være korrekt og forståelig, men den kan være kort.
Slik leser du en forliksrådsdom
Begynn med slutningen, som sier hva du er dømt til eller har vunnet. Les deretter hva saken gjelder, påstandene og momentene. Se om rådet har brukt de bevisene du la fram, og om det er noe rådet har oversett.
Støtter ikke begrunnelsen resultatet, eller er noe av det som er sentralt for deg ikke nevnt, noter det. Det kan bli din grunn for å gå videre.
Rettsboken og innsyn i saken
Forliksrådet fører en rettsbok fra møtet. Det er en kort protokoll som viser hva som skjedde, og innholdet er bestemt i tvisteloven § 13-6. Står partenes påstander i rettsboken, og sendes den ut sammen med dommen, trenger ikke dommen gjengi dem på nytt.
Du har som part rett til innsyn i forliksrådets saksdokumenter, i den utstrekning kapittel 14 i tvisteloven gir den retten (tvisteloven § 6-9 annet ledd). Synes du dommen mangler noe, eller er usikker på hva rådet har bygd på, kan du be om å få se dokumentene i saken. Ber du om dem i god tid, har du bedre grunnlag for å vurdere om du vil gå videre til tingretten innen fristen på én måned.
Kort oppsummert
- I saker med tvist må forliksrådet begrunne dommen kort.
- Begrunnelsen skal si hva saken gjelder, hva partene krever og hva rådet la størst vekt på.
- Ved fraværsdom og godkjent krav er det ikke tvist, og begrunnelsen blir kortere.
- Er begrunnelsen mangelfull, kan du ta det med når du angriper dommen, men tingretten behandler uansett saken på nytt.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.