Kan vi være flere som saksøker samme motpart i én sak?
Ja, flere saksøkere kan gå sammen mot samme motpart i én sak. Kravene må kunne behandles av samme domstol med samme sammensetning og hovedsakelig etter de samme saksbehandlingsreglene, og domstolen må være rett verneting for minst ett av kravene. I tillegg må ingen av partene protestere, eller kravene må henge så nært sammen at de bør behandles samlet. Oppfyller dere ikke vilkårene, kan hver av dere saksøke for seg. Retten kan da slå sakene sammen hvis de reiser likeartede spørsmål.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Vilkårene for å være flere i samme sak
Reglene står i tvisteloven § 15-2. Den bygger på § 15-1, som gjelder når én saksøker setter fram flere krav. Tre grunnvilkår går igjen:
- Kravene må høre under norsk domsmyndighet, altså være noe norske domstoler kan behandle.
- Domstolen må være rett verneting (rett sted å reise saken) for minst ett av kravene.
- Kravene må kunne behandles av retten i samme sammensetning og hovedsakelig etter de samme saksbehandlingsreglene.
Det siste vilkåret betyr for eksempel at to krav som krever helt ulik saksbehandling, ikke uten videre passer i samme sak. Trenger ett av kravene meddommere eller flere fagdommere, hindrer ikke det at kravene tas med sammen. Deles saken senere, settes retten bare med meddommere eller flere fagdommere for de kravene der det er særskilt begrunnet.
Ingen protest, eller nær sammenheng
Grunnvilkårene er ikke nok alene. Loven stiller i tillegg ett av to alternative vilkår: enten har ingen av partene innsigelser mot at saken føres samlet, eller så er det så nær sammenheng mellom kravene at de bør behandles i samme sak.
Det første alternativet gjør det enkelt når alle er enige. Har motparten ikke noe å innvende, kan dere i praksis samle kravene selv om sammenhengen er løs. Protesterer motparten, må dere kunne vise at kravene henger sammen. Det er ikke nok at dere har samme motpart. Kravene må bygge på noenlunde samme hendelse, samme avtale eller samme grunnlag, slik at det ville vært uhensiktsmessig å føre bevis to ganger.
tre naboer og en entreprenør
Tuva, Mehmet og Sonja bor i hver sin enebolig i samme gate. Et entreprenørfirma sprenger ut tomten til et nybygg like ved, og alle tre får sprekker i grunnmuren. Hver av dem mener firmaet må betale for utbedringen: Tuva krever 140 000 kroner, Mehmet 95 000 og Sonja 60 000.
Alle tre bor i samme rettskrets, så samme tingrett er rett verneting. Kravene bygger på den samme sprengningen og de samme arbeidene, og saken skal behandles etter samme regler. De kan altså saksøke samlet. Selv om entreprenøren skulle protestere, er sammenhengen så tett at retten sannsynligvis vil mene at kravene bør behandles i én sak. Bevisene om hva som skjedde under sprengningen og hvilke tiltak firmaet gjorde, kommer da bare opp én gang.
Hadde Sonja i tillegg krevd betaling for en gammel jobb hun gjorde for firmaet, ville det kravet hatt dårligere sammenheng med de andre og vært lettere å skille ut.
Slik står flere saksøkere i saken
Selv om dere sitter i samme sak, er dere selvstendige parter overfor motparten. Det følger av tvisteloven § 15-5. Hver av dere har sitt eget krav, og retten tar stilling til hvert krav for seg. Tuva kan vinne mens Sonja taper.
Bevis som føres i saken, har betydning for alle parter. Forklarer et vitne at sprengningen var kraftigere enn tillatt, kan dette brukes til fordel for alle tre.
Er det slik at retten må gi samme dom til alle parter på samme side, kommer prosesshandlinger fra én av dere de andre til gode, selv om de strider mot det de andre har gjort. Dette gjelder bare når utfallet nødvendigvis må bli det samme for alle. I eksempelet over er det ikke tilfellet, for hver nabo har sin egen skade.
Er saken først i gang, kan en part under saken trekke inn et krav mot en tredjeperson hvis vilkårene er oppfylt. Retten kan nekte det hvis det i vesentlig grad vil forsinke eller vanskeliggjøre behandlingen av kravene som allerede er med. Reglene om flere parter gjelder ikke i ankeinstansen, men den som har overtatt det saken gjelder, kan likevel trekkes inn i ankesaken.
Hvis retten sier nei eller dere heller vil stå hver for dere
Oppfylles ikke vilkårene, kan retten nekte at et av kravene behandles i saken. Hører kravet under norsk domsmyndighet, skal det da behandles som egen sak hvis parten ber om det innen en frist retten setter (tvisteloven § 15-1 fjerde ledd, som gjelder tilsvarende). Dere mister altså ikke kravet, men må føre det separat.
Dere kan også starte med hver deres sak. Saker som reiser likeartede spørsmål, og som behandles med samme sammensetning og etter hovedsakelig de samme reglene, kan senere forenes til felles behandling og avgjørelse, jf. tvisteloven § 15-6. Da avgjør retten, ikke dere, om sakene slås sammen.
Er dere svært mange med samme type krav mot samme motpart, finnes det egne regler om gruppesøksmål i tvisteloven kapittel 35. Der kan én person eller organisasjon føre saken på vegne av hele gruppen.
Kort oppsummert
- Flere saksøkere kan stå sammen i én sak når kravene kan behandles av samme domstol etter hovedsakelig samme regler, og domstolen er rett verneting for minst ett av dem.
- I tillegg må ingen part ha innsigelser, eller kravene må ha så nær sammenheng at de bør behandles samlet.
- Hver saksøker er en selvstendig part, men bevisføringen teller for alle.
- Nektes et krav behandlet i saken, kan det føres som egen sak hvis parten ber om det innen fristen retten setter.
- Mange med like krav kan vurdere gruppesøksmål etter tvisteloven kapittel 35.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.