§ 11-9. Rettens avgjørelse om tvangsdekning skal gjennomføres

Tvangsfullbyrdelsesloven·LOV-1992-06-26-86
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 11-9. Beslutning om å gjennomføre tvangsdekning

Når saksøkte og de som er underrettet etter § 11-8 har uttalt seg, eller fristen for å uttale seg er løpt ut, avgjør retten om tvangsdekning skal gjennomføres. En avgjørelse om tvangsbruk treffes ved kjennelse. Besluttes tvangsbruk, skal retten samtidig fastsette når tvangsbruken skal begynne og treffe avgjørelser som nevnt i §§ 11-55 og 11-56.
Dersom det ved tvangsdekning i fast eiendom eller i borettslagsandel som er registrert i grunnboken er krevet erstatningsbolig etter dekningsloven § 2-10, avgjør retten ved kjennelse om saksøkeren skal pålegges å skaffe erstatningsbolig. Ved tvangssalg må bud ikke stadfestes før det enten er skaffet en erstatningsbolig som retten har godtatt, eller det rettskraftig er fastslått at saksøkeren ikke har plikt til å skaffe erstatningsbolig. Ved tvangsbruk kan fravikelse ikke kreves før vilkårene etter annet punktum er oppfylt.
Retten sørger for at avgjørelse om at tvangsdekning skal gjennomføres, blir anmerket i realregisteret. Realregisteret skal bekrefte at anmerkningen er registrert og samtidig opplyse om hvem som er hjemmelshaver til formuesgodet og i tilfelle om tvangsdekning allerede er besluttet på grunnlag av en annen begjæring. Innehas hjemmelen av en person som ikke er saksøkt og heller ikke tidligere er varslet etter § 11-8 første ledd, skal retten varsle vedkommende etter § 11-8 første ledd og deretter avgjøre om tvangsdekningen kan gjennomføres mot vedkommende. Heves saken uten gjennomføring av tvangsdekning, skal retten sørge for at anmerkningen blir slettet straks avgjørelsen er rettskraftig.
Dersom tvangsgrunnlaget er et omsetningsgjeldsbrev som ikke tidligere er innsendt, skal retten pålegge saksøkeren å fremlegge dokumentet. Blir ikke det gjort, skal saken heves.
Kilde: Lovdata — Tvangsfullbyrdelsesloven § 11-9
Hva betyr dette?

Paragrafen handler om selve beslutningen. Har saksøkte og andre som fikk underretning uttalt seg, eller er fristen gått ut, tar retten stilling til om dekningen skal iverksettes. Underretningen er regulert i § 11-8. Tvangsbruk avgjøres ved kjennelse (skriftlig rettsavgjørelse). Velger retten tvangsbruk, må den samtidig sette starttidspunkt og avgjøre spørsmål om varighet og bestyrer etter § 11-55 og § 11-56.

Er det satt fram krav om erstatningsbolig, jf. dekningsloven § 2-10, tar retten stilling til om saksøkeren må skaffe en. Bud ved tvangssalg kan ikke stadfestes (godkjennes endelig) før en godtatt erstatningsbolig er skaffet, eller det er rettskraftig avklart at saksøkeren ikke har slik plikt. Ved tvangsbruk kan ingen kreve at saksøkte flytter ut før samme vilkår er oppfylt. Etter dekningsloven § 2-10 skal boligen for saksøkte og familien tilfredsstille rimelige krav til blant annet beliggenhet, størrelse og pris.

Retten sørger for at avgjørelsen blir anmerket i realregisteret. Registeret bekrefter anmerkningen og opplyser hvem som har hjemmelen til formuesgodet, og om dekning allerede er besluttet på en annen begjæring. Er hjemmelshaveren verken saksøkt eller varslet tidligere, varsles vedkommende først. Så avgjør retten om dekning kan skje mot vedkommende. Heves saken uten gjennomføring, slettes anmerkningen så snart avgjørelsen er rettskraftig. Sletting ved opphør av tvangsbruk er også nevnt i § 11-61.

Er tvangsgrunnlaget et omsetningsgjeldsbrev som ikke er sendt inn før, pålegger retten saksøkeren å legge det fram. Gjør saksøkeren ikke det, heves saken (avsluttes uten realitetsavgjørelse).

Bestemmelsen ligger som siste trinn i saksgangen som starter i § 11-7 og § 11-8. Ved tvangssalg kommer videre § 11-12 om salgsmåte og § 11-13 om salg gjennom medhjelper, og § 11-11 gjelder når flere begjæringer treffer samme formuesgode.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i tvangsfullbyrdelsesloven →
Gratis vurdering av din sak