§ 11-9. Rettens avgjørelse om tvangsdekning skal gjennomføres

Paragrafen handler om selve beslutningen. Har saksøkte og andre som fikk underretning uttalt seg, eller er fristen gått ut, tar retten stilling til om dekningen skal iverksettes. Underretningen er regulert i § 11-8. Tvangsbruk avgjøres ved kjennelse (skriftlig rettsavgjørelse). Velger retten tvangsbruk, må den samtidig sette starttidspunkt og avgjøre spørsmål om varighet og bestyrer etter § 11-55 og § 11-56.

Er det satt fram krav om erstatningsbolig, jf. dekningsloven § 2-10, tar retten stilling til om saksøkeren må skaffe en. Bud ved tvangssalg kan ikke stadfestes (godkjennes endelig) før en godtatt erstatningsbolig er skaffet, eller det er rettskraftig avklart at saksøkeren ikke har slik plikt. Ved tvangsbruk kan ingen kreve at saksøkte flytter ut før samme vilkår er oppfylt. Etter dekningsloven § 2-10 skal boligen for saksøkte og familien tilfredsstille rimelige krav til blant annet beliggenhet, størrelse og pris.

Retten sørger for at avgjørelsen blir anmerket i realregisteret. Registeret bekrefter anmerkningen og opplyser hvem som har hjemmelen til formuesgodet, og om dekning allerede er besluttet på en annen begjæring. Er hjemmelshaveren verken saksøkt eller varslet tidligere, varsles vedkommende først. Så avgjør retten om dekning kan skje mot vedkommende. Heves saken uten gjennomføring, slettes anmerkningen så snart avgjørelsen er rettskraftig. Sletting ved opphør av tvangsbruk er også nevnt i § 11-61.

Er tvangsgrunnlaget et omsetningsgjeldsbrev som ikke er sendt inn før, pålegger retten saksøkeren å legge det fram. Gjør saksøkeren ikke det, heves saken (avsluttes uten realitetsavgjørelse).

Bestemmelsen ligger som siste trinn i saksgangen som starter i § 11-7 og § 11-8. Ved tvangssalg kommer videre § 11-12 om salgsmåte og § 11-13 om salg gjennom medhjelper, og § 11-11 gjelder når flere begjæringer treffer samme formuesgode.