§ 11-8. Andre eiere, ektefelle og husstand kan få begjæringen forelagt
- Retten kan underrette den som antas å eie formuesgodet uten å være saksøkt.
- Ektefelle og andre voksne i husstanden skal få meddelelse ved tvangsdekning i bolig.
- Varsling av sosialkontoret og uttalelse fra namsfogden er valgfritt for retten.
§ 11-8. Foreleggelse av begjæringen for andre
Bestemmelsen utvider kretsen som får vite om en begjæring om tvangsdekning. Etter § 11-7 er det saksøkte som får begjæringen forkynt. Her får retten adgang til å sende samme underretning til en som antas å eie formuesgodet helt eller delvis, selv om vedkommende ikke er saksøkt. Det er en kan-regel, så retten har et valg.
Er eiendommen eller andelen bolig for saksøktes ektefelle, er det en plikt. Ektefellen skal da få en meddelelse med samme innhold som saksøkte, hvis begjæringen ikke allerede er forkynt for ektefellen som mulig eier. Det samme gjelder andre voksne i husstanden som retten kjenner til. Poenget er at de som bor i boligen, får vite hva som er på gang før retten avgjør saken. Innholdet i meddelelsen er det som § 11-7 krever for saksøkte, blant annet en måneds frist til å uttale seg og opplysning om at betaling kan stanse saken.
Retten har dessuten adgang til å gi sosialkontoret beskjed hvis det finnes en grunn. Den kan også legge saken fram for namsfogden, som da uttaler seg om måten dekningen bør gjennomføres på, og om andre viktige sider av saken. Ingen av delene er obligatorisk. Retten står fritt.
Rekkefølgen i loven er at § 11-7 gjelder saksøkte, denne paragrafen gjelder andre, og § 11-9 gir retten avgjørelsen når uttalelsene er inne eller fristen har gått ut. Da tar retten stilling til hvordan saken skal gå videre.
Det avgjørende er at boligen er ektefellens bolig, og at begjæringen ikke er forkynt for vedkommende på annen måte.