§ 11-55. Tvangsbrukens gjenstand og varighet
- Tvangsbruk omfatter hovedgjenstanden og det panteretten dekker, og kan utvides ved samtykke fra saksøkte eller en sameier.
- Driftstilbehør og varelager kan tas med hvis de har naturlig tilknytning til eiendommen.
- Retten fastsetter varigheten og kan sette vilkår, og for skip og luftfartøy kan den ikke være over to år.
§ 11-55. Tvangsbrukens gjenstand og varighet
Tvangsbruk er en alternativ måte å få dekning på. I stedet for å selge godset blir det drevet av en bestyrer, og inntektene brukes til å dekke kravet. Paragrafen sier hva tvangsbruken omfatter og hvor lenge den varer. Den gjelder hovedgjenstanden og de tilhørende tingene og rettighetene som panteretten dekker.
Har saksøkeren bare pant i en ideell del av godset, altså en brøkdel, kan retten utvide tvangsbruken til hele godset. Det krever at saksøkte, eller en annen sameier med rett til å få sameiet oppløst, samtykker. Ved fast eiendom kan saksøkeren også kreve at driftstilbehør og varelager han har pant i, tas med. Det forutsetter at verdiene har naturlig tilknytning til eiendommen, og at det finnes tvangsgrunnlag for dem. Saksøkeren må ta det med allerede i selve begjæringen.
Retten bestemmer hvor lenge tvangsbruken varer, og kan sette vilkår. For skip, luftfartøy og tillatelser i Petroleumsregisteret kan brukstiden ikke settes til mer enn to år. Om driftstilbehør viser loven til panteloven § 3-4, som gjelder maskiner, redskaper og annet utstyr i næringsvirksomhet. Varelager etter panteloven § 3-11 er beholdninger av råvarer, varer under arbeid og ferdige varer.
Kravet om tvangsbruk må følge reglene i § 8-6 og § 8-7, som ellers gjelder tvangssalg av løsøre. Videre regulerer § 11-56 bestyreren, § 11-57 driften og § 11-58 hvordan andre heftelser kan settes til side.