§ 11-56. Bestyrer ved tvangsbruk
- Retten oppnevner bestyrer, og departementet gjør det for tillatelser i Petroleumsregisteret.
- Bare den som kan eie godset kan oppnevnes, og saksøkeren kan selv velges.
- Retten kan kreve garanti fra bestyreren og skal utpeke revisor hvis saksøkte ønsker det.
- Saksøkeren dekker nødvendige driftsutgifter og gir forskudd til bestyreren.
§ 11-56. Bestyrer
Paragrafen sier hvem som driver godset under tvangsbruk. Retten oppnevner en bestyrer, og for tillatelser i Petroleumsregisteret gjør departementet det. Kandidaten må være en som lovlig kan eie godset. Saksøkeren skal få uttale seg og kan selv velges. Saksøkte kan ikke bli valgt hvis saksøkeren protesterer.
Retten kan kreve at bestyreren stiller sikkerhet for mulig ansvar. Sikkerheten (en garanti) skal dekke tap bestyreren kan bli ansvarlig for. Revisor skal oppnevnes hvis saksøkte ønsker det, eller retten mener det er grunn til det. Retten setter godtgjørelsen til bestyrer og revisor, men det er saksøkeren som må betale den.
Bestyreren har en dobbel rolle. Han driver godset for at kravet skal dekkes, men bærer selv ansvaret utad. Overfor tredjepersoner hefter han som om han brukte godset for egen regning. Det betyr at leverandører og andre som har med driften å gjøre, kan holde seg til bestyreren personlig. Saksøkeren bærer derimot de nødvendige utgiftene til drift og vedlikehold, inkludert forsikring og godtgjørelse, og må gi bestyreren nødvendig forskudd. Eksempel: hvis driften trenger penger til vedlikehold, er det saksøkeren som må legge ut, ikke saksøkte.
Paragrafen bygger på tvangsbrukens gjenstand og varighet i § 11-55. Hva bestyreren skal gjøre i driften, står i § 11-57, og hvordan saksøkeren kan få rydde bort hindrende heftelser, står i § 11-58. Inntektene fordeles etter § 11-59, og regnskapsplikten står i § 11-60.