§ 11-13. Salg ved medhjelper: rådføring, konsesjon og alternative salgsmåter

Paragrafen gir nærmere regler for hvordan medhjelperen arbeider. Ved viktige avgjørelser bør medhjelperen først snakke med partene, med rettighetshaverne og med retten. Er det tvil om bestemte salgsvilkår er lovlige, kan medhjelperen la det vente til budene legges fram for retten. Ber partene om det, kan medhjelperen også forhandle for å unngå at det blir noe tvangssalg.

Krever salget konsesjon (offentlig tillatelse), må namsmyndigheten først få klarhet i den høyeste prisen myndighetene vil godta, og først deretter kan godet legges ut. Konsesjonsmyndigheten må gi retten en uttalelse om prisen som binder myndigheten.

Tror medhjelperen at en annen framgangsmåte enn salg gjennom medhjelper sannsynligvis gir høyere utbytte, skal retten få melding. Medhjelperens krav på godtgjørelse dekkes uansett, selv om salget gjennomføres på annen måte. Loven viser til § 11-36 annet ledd, som sier at rettsgebyr og godtgjørelse til medhjelperen dekkes først av kjøpesummen, foran pengeheftelsene.

Paragrafen bygger på § 11-12 om valg mellom medhjelper og auksjon. Etter § 11-15 skal medhjelperen sørge for at godet ikke forringes, og etter § 11-16 skal medhjelperen varsle partene og kjente rettighetshavere om salget. § 11-17 sier at medhjelperen skal innhente den dokumentasjonen som er vanlig ved frivillig salg gjennom megler. § 11-9 og § 11-10 gjelder rettens beslutning om tvangsdekning og hvor skip og luftfartøy skal være. Eksempel: Medhjelperen mener en auksjon vil gi mer enn salg gjennom medhjelper. Retten underrettes, og medhjelperen får likevel godtgjørelse.