§ 11-14. Fravikelse av fast eiendom under tvangssalg

Tvangsfullbyrdelsesloven·LOV-1992-06-26-86

Kort oppsummert

Retten kan bestemme fravikelse av fast eiendom når den ellers står i fare for forringelse eller salget vanskeliggjøres.
Den som begjærer fravikelse, må legge ut for utgiftene og får panterett og saksøkerstilling.
Fravikelse kan ikke gjennomføres før godtatt erstatningsbolig er skaffet, der slik bolig er krevet.
Reglene gjelder også borettslagsandeler registrert i grunnboken.

Lovteksten ordrett

§ 11-14. Fravikelse av fast eiendom

Er det nærliggende fare for at en fast eiendom ellers vil bli forringet eller salgsarbeidet vanskeliggjort, kan retten etter begjæring fra saksøkeren eller en annen panthaver ved kjennelse bestemme at eiendommen skal fravikes. Rettens kjennelse er tvangsgrunnlag for fravikelse etter kapittel 13. § 13-6 gjelder ikke.

Flytter ikke saksøkte frivillig, må den som har begjært fravikelse, forskuttere utgiftene til gjennomføring av fravikelsen innen en frist medhjelperen fastsetter. Medhjelperen begjærer fravikelse etter kapittel 13. For utgiftene til fravikelsen har panthaveren panterett som bestemt i panteloven § 1-5 bokstav a og får stilling som saksøker under tvangssalget. Selv om panthaveren har bedre prioritet, kan denne ikke begjære stadfestelse uten at budet dekker alle heftelser med bedre prioritet enn den best prioriterte av den opprinnelige saksøker og saksøkere som har trådt inn etter § 11-11. Panthaveren kan heller ikke begjære stadfestelse før det er skaffet en erstatningsbolig som retten har godtatt, dersom den opprinnelige saksøkeren og i tilfelle dessuten også saksøkere som er trådt inn etter § 11-11, er pålagt å skaffe erstatningsbolig.

Er det krevet erstatningsbolig, kan fravikelse ikke gjennomføres før det enten er skaffet en erstatningsbolig som retten har godtatt, eller det rettskraftig er fastslått at saksøkeren ikke har plikt til å skaffe erstatningsbolig.

Bestemmelsene i paragrafen her gjelder tilsvarende ved tvangssalg av borettslagsandel som er registrert i grunnboken.

Kilde: Lovdata — Tvangsfullbyrdelsesloven § 11-14

Hva betyr dette?

Paragrafen gjelder når en eiendom under tvangssalg står i fare for å bli forringet, eller salgsarbeidet blir vanskeliggjort. Da kan retten avgjøre at eiendommen skal fraflyttes (fravikes). Det skjer ved kjennelse, og saksøkeren eller en annen panthaver må be om det. Kjennelsen er selv grunnlaget for å gjennomføre fraflyttingen etter kapittel 13. Den vanlige foreleggelsesregelen i § 13-6 gjelder ikke. Den regelen gir ellers saksøkte to uker til å uttale seg om forholdene rundt fullbyrdelsen.

Vil ikke saksøkte flytte selv, må den som ba om fravikelsen, betale utgiftene på forskudd. Medhjelperen setter fristen. Medhjelperen begjærer selve fravikelsen. Panthaveren får panterett for utgiftene, i tråd med panteloven § 1-5 bokstav a, som omfatter kostnader ved å drive inn pantekravet. Panthaveren blir også saksøker i tvangssalget. En slik panthaver kan likevel ikke begjære stadfestelse av budet uten at budet dekker heftelser med bedre prioritet. Det gjelder også der panthaveren selv har bedre prioritet enn saksøkeren.

Er erstatningsbolig et krav, kan ingen kastes ut før retten har godtatt en bolig. Alternativet er at det er slått fast med endelig virkning at saksøkeren slipper å skaffe en. Hviler plikten til å skaffe erstatningsbolig på saksøkeren og eventuelle innkomne saksøkere, kan panthaveren heller ikke be om stadfestelse før dette er gjort. Det samme gjelder når en andel i borettslag som står i grunnboken, tvangsselges.

Innkomne saksøkere har sitt grunnlag i § 11-11. Eksempel: En panthaver ber om fravikelse fordi eiendommen står tom og forfaller. Panthaveren må legge ut for utgiftene og får stilling som saksøker, men kan ikke begjære stadfestelse av et bud som ikke dekker de foranstående heftelsene.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i tvangsfullbyrdelsesloven →