§ 11-16. Varsling og opplysningsplikt ved tvangssalg

Tvangsfullbyrdelsesloven·LOV-1992-06-26-86
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 11-16. Varsling av parter og rettighetshavere

Medhjelperen skal så langt det er mulig straks underrette partene, personer som er varslet etter § 11-8, og kjente rettighetshavere om tvangssalget med opplysning om hvem som er saksøker og hvilket krav tvangssalget er begjært for.
Saksøkte skal oppfordres til innen en frist fastsatt av medhjelperen å opplyse om det finnes rettigheter i formuesgodet som ikke går fram av realregisteret, og om det finnes tilbehørsgjenstander som eies av andre eller som er beheftet særskilt. Unnlater saksøkte å opplyse om slike heftelser som saksøkte kjenner til, blir saksøkte ansvarlig overfor rettighetshaveren og kjøperen for tap unnlatelsen medfører.
Saksøkeren og andre panthavere skal oppfordres til innen en frist fastsatt av medhjelperen å gi opplysning om størrelsen av pantekravet med renter og kostnader. En panthaver som unnlater å gi slike opplysninger innen fristen, er ansvarlig for økning i godtgjørelsen til medhjelperen som skyldes merarbeid som følge av unnlatelsen. Ved fordelingen av kjøpesummen dekkes økningen av panthaverens del av kjøpesummen.
Andre rettighetshavere skal oppfordres til å gi de opplysninger som trengs for utarbeidelsen av salgsoppgaven og utkast til fordelingskjennelse.
I underretningen skal medhjelperen gjøre oppmerksom på følgen av å unnlate å gi opplysninger.
Kilde: Lovdata — Tvangsfullbyrdelsesloven § 11-16
Hva betyr dette?

Når en medhjelper skal selge et formuesgode, må alle som berøres få vite det raskt. Medhjelperen må gi beskjed om tvangssalget til partene, til de personene som er varslet etter § 11-8, og til rettighetshavere som er kjent. I beskjeden skal det stå hvem som er saksøker, og hva slags krav salget er begjært for. Kravet om rask varsling gjelder så langt det er mulig. § 11-8 gir retten adgang til å varsle en som antas å eie godet helt eller delvis uten å være saksøkt, og i bolig-saker også ektefellen og andre myndige i husstanden.

Meldingen er også en oppfordring om å gi opplysninger, med en frist som medhjelperen setter. Saksøkte skal si fra om rettigheter i godet som ikke står i realregisteret, og om tilbehør som andre eier eller som er beheftet særskilt. Tier saksøkte om heftelser som vedkommende kjenner, må saksøkte erstatte tapet dette gir både rettighetshaveren og kjøperen.

Saksøkeren og andre panthavere skal opplyse hvor stort pantekravet er, med renter og kostnader. Gjør en panthaver ikke det innen fristen, svarer panthaveren for merarbeidet som medhjelperen får av det, i form av økt godtgjørelse. Beløpet trekkes fra panthaverens egen del av kjøpesummen når summen fordeles. Andre rettighetshavere oppfordres til å gi det som trengs for å lage salgsoppgaven og utkastet til fordelingskjennelse (hvordan kjøpesummen skal deles).

I underretningen skal medhjelperen også opplyse om hva det får av følger å la være å svare. Det er dermed melding og ansvarsvarsel i ett. Eksempel: En panthaver får melding fra medhjelperen, men gir aldri beskjed om størrelsen på pantekravet. Medhjelperen får mer å gjøre, og økningen i godtgjørelsen tas fra panthaverens del av salgssummen.

Paragrafen hører til medhjelperens forberedelse av salget. § 11-15 gjelder omsorg for godet, og § 11-17 gjelder undersøkelser og dokumentasjon slik det er vanlig ved frivillig salg gjennom megler. § 11-20 sier at salget bare kan gjennomføres hvis heftelser med bedre prioritet enn saksøkerens krav blir dekket. § 11-44 og § 11-46, om forberedelse og kunngjøring av auksjon, viser hit.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i tvangsfullbyrdelsesloven →
Gratis vurdering av din sak