§ 8-7. Slik regnes uførepensjonen ut

Paragrafen viser hvordan beløpet på uførepensjonen fra arbeidsgiverens pensjonsordning regnes ut. Utgangspunktet er lønnen medlemmet hadde, slik den er definert i § 8-5. Selve regnestykket står likevel ikke i loven. Det ligger i pensjonsplanen, som er dokumentet som beskriver ytelsene i den enkelte ordning. Loven setter bare de ytre rammene. Det samme gjelder barnetillegget. Pensjonsplanen avgjør regnemåten, men planen kan ikke gå utenfor grensene i § 8-6 tredje ledd.

Andre ledd handler om samordning. Det betyr at ytelser fra flere kilder ikke skal hope seg opp til mer enn ordningen har lagt opp til. Mange har jobbet flere steder og har med seg rettigheter fra tidligere arbeidsforhold, for eksempel fripoliser (oppsparte rettigheter som blir liggende igjen etter at man har sluttet). Uførepensjonen fra dagens ordning trekkes ned så langt at medlemmet samlet ikke får mer enn det største av to beløp. Det ene er uførepensjonen som pensjonsplanen lover. Det andre er det de eldre rettighetene gir alene. Noen eldre ytelser dekker en annen type inntektstap, nemlig uførhet som verken folketrygden eller dagens ordning gir dekning for. Slike ytelser telles ikke med i sammenligningen. Har medlemmet fått for lite eller for mye utbetalt, kan dette gjøres opp i ettertid. Det kalles etteroppgjør.

Tredje ledd pålegger medlemmet å svare når pensjonsinnretningen spør om uførerettigheter fra tidligere arbeidsforhold. Uten disse opplysningene kan samordningen ikke gjøres riktig. Fjerde ledd gjelder medlemmer som ikke er fullt uføre. De får en tilsvarende andel av beløpet som ville kommet ut ved full uførhet. Eksempel: Er medlemmet halvt uføre, blir pensjonen halvparten av det fulle beløpet. Uføregraden bestemmes etter § 8-4. Der står det at pensjonsinnretningen fastsetter graden i hvert tilfelle, at graden fra folketrygden normalt legges til grunn, og at den settes i trinn på fem prosent. Departementet kan gi nærmere regler i forskrift.

Paragrafen er ett ledd i en kjede av regler. Lønnsgrunnlaget etter § 8-5 er normalt årslønnen i foretaket, og lønn over 12 G (folketrygdens grunnbeløp) regnes ikke med. Har evnen til å tjene penger sunket gradvis over flere år, kan utgangspunktet i stedet være lønnen fra før skaden eller sykdommen begynte. Det forutsetter at foretaket har meldt fra til pensjonsinnretningen om det høyere grunnlaget før uføretidspunktet (§ 8-5 annet ledd). Barnetillegget kan etter § 8-6 tredje ledd være inntil fire prosent av lønnsgrunnlaget opp til 6 G per barn under 18 år, med tak på tolv prosent samlet. Både barnetillegget og taket reduseres forholdsmessig når uføregraden er lavere. Når pensjonen er beregnet, kan den senere trekkes ned på grunn av arbeidsinntekt, se § 8-9.