Kan retten se bort fra bevis politiet har skaffet ulovlig?
Ja, retten kan se bort fra bevis som politiet har skaffet ulovlig, men det skjer ikke automatisk. Norsk lov har ingen regel som sier at ulovlig bevis alltid må kastes. Retten avgjør i hvert tilfelle ut fra hvor alvorlig regelbruddet var, og om en rettferdig rettergang etter EMK artikkel 6 er i fare. Ulovlig bevis avskjæres derfor typisk når bruddet er grovt og beviset ikke er helt nødvendig.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva loven sier om ulovlig skaffede bevis
Vår forklaring — les paragrafene ordrett via lenkeneStraffeprosessloven har ingen paragraf som gir svaret på dette spørsmålet. Den nærmeste regelen er § 292, som sier at retten kan nekte å la et bevis bli ført når det mangler beviskraft eller gjelder forhold uten betydning for dommen. Der står det ingenting om at beviset er skaffet på ulovlig måte.
Spørsmålet har Høyesterett løst gjennom praksis. Linjen er at et bevis ikke faller bort bare fordi politiet gjorde en feil da de skaffet det. Det er en annen løsning enn den du kjenner fra amerikanske rettssalsfilmer, der bevis fra ulovlige ransakinger ofte kastes ut uten videre. I Norge kan retten i stedet avskjære beviset (nekte at det blir lagt fram) når en samlet vurdering tilsier det. Hvis du vil lese mer om hvordan dette virker for metoder som skjult overvåking, finnes det en egen side om utradisjonelle etterforskningsmetoder og bevisavskjæring.
Bak praksisen ligger retten til en rettferdig rettergang i Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) artikkel 6. Konvensjonen sier ikke hvilke bevis som er tillatt. Den spør om saken som helhet var rettferdig for den tiltalte.
Slik vurderer retten om ulovlig bevis avskjæres
Det finnes ingen fast sjekkliste, men noen forhold går igjen når retten veier saken:
- hvor alvorlig den straffbare handlingen er som blir etterforsket
- hvor grovt regelbruddet var, og om politiet visste at de brøt reglene eller tok feil i god tro
- hvilke interesser regelen skal beskytte, for eksempel hjemmefred eller kommunikasjon
- hvor viktig beviset er for å få saken opplyst
- om det finnes andre bevis som peker i samme retning
Jo grovere bruddet er, og jo mindre beviset trengs, desto lettere blir det å få det bort. Er saken alvorlig og beviset helt sentralt, skal det mer til.
Et annet spørsmål er om andre bevis også må vike når de ble funnet fordi politiet først brøt en regel. Heller ikke her finnes det en automatisk regel. Retten ser på hvor tett sammenhengen er mellom bruddet og det som ble funnet, og bruker de samme avveiningene som ellers. Samtidig kan ikke politiet regne med at alvorlige saker gir fritt spillerom. Ligger bruddet nær opp til bevisst omgåelse av reglene, trekker det sterkt mot avskjæring.
Bevis fra politiet og bevis fra private
Spørsmålet i tittelen gjelder politiets egne metoder, men samme tenkning brukes når private har skaffet bevis. Et hemmelig opptak, en dashcam eller et skjermbilde kan også være innhentet på en måte som er tvilsom. Da er det andre regler som kan være brutt, og de er omtalt i artiklene om hemmelig lydopptak som bevis og dashcam som bevis.
I begge tilfeller ser retten på hvordan beviset ble skaffet, og hvor mye det betyr for avgjørelsen. Et ulovlig skaffet bevis kan også slippe inn og likevel telle lite. Retten bestemmer selv hvor mye vekt en forklaring eller en gjenstand skal få.
ransaking uten ordentlig grunnlag
Mikael er 34 år og siktet for oppbevaring av 120 gram hasj. Politiet kom til leiligheten hans klokken 06.10 en tirsdag. De hadde et tips, men ingen kjennelse fra retten, og forklarte ikke hvorfor de ikke ventet på en. Under ransakingen fant de hasjen i en skoeske i klesskapet.
Forsvareren hans krever at funnet avskjæres. Han peker på at ransakingen ikke oppfylte lovens vilkår, og at hjemmet er sterkt vernet. Aktor svarer at tipset var konkret, at politiet trodde de hadde hjemmel, og at hasjen er det sentrale beviset i saken.
Retten kan lande på to måter. Vurderer den feilen som en teknisk forglemmelse, kommer funnet trolig inn. Vurderer den feilen som et reelt overtramp mot hjemmets vern, hvor politiet burde ha forstått at de manglet grunnlag, kan den avskjære beviset. Da faller i praksis saken, siden hasjen er det eneste beviset. Svaret kan ikke leses ut av paragrafene alene. Det avhenger av detaljene i akkurat denne ransakingen.
Hva du kan gjøre hvis du mener beviset er ulovlig
Det er forsvareren som reiser kravet, og det bør gjøres før beviset blir ført. Du kan bidra ved å huske og skrive ned nøyaktig hva som skjedde:
- hvem som kom, og når
- hva politiet sa om hvorfor de kom
- om de viste fram en kjennelse eller et skriftlig pålegg
- hva som ble tatt, og om du fikk en liste over det
Be også forsvareren om innsyn i sakens dokumenter etter straffeprosessloven § 242. Rapporten fra ransakingen og politiets notater kan vise om det ble gjort feil. Ransakingen skal så vidt mulig skje i nærvær av et vitne, og rapporten skal skrives under av vitnet. Det er verdt å se etter om det ble gjort.
Kravet om avskjæring er ingen garanti. Mange tiltalte opplever at retten tar bevisene med og heller veier dem lavt. Likevel er det en reell mulighet, og den bør tas opp tidlig.
Kort oppsummert
- Norsk rett har ingen automatisk regel om at ulovlig bevis må bort.
- Retten kan avskjære bevis når det er i strid med en rettferdig rettergang etter EMK artikkel 6.
- Ulovlig bevis avskjæres oftest når bruddet er grovt og beviset ikke er helt nødvendig.
- Forsvareren bør kreve avskjæring før beviset føres.
- Skriv ned hendelsesforløpet så nøyaktig som mulig og be om innsyn i sakens dokumenter.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.