Kan politiet lese meldingene mine i skyen etter beslag?
Ikke automatisk. Et beslag av telefonen gir politiet adgang til det som ligger lagret på selve telefonen, men data som ligger hos en skytjeneste, er ikke uten videre en del av beslaget. For å sikre seg slikt innhold bruker politiet ofte et pålegg til tjenesteleverandøren om å utlevere eller ta vare på dataene, og et utleveringspålegg besluttes som hovedregel av retten. Hvor langt politiet kan gå i skyen via en beslaglagt mobil, er ikke regulert i klar tekst i loven. Du har uansett rett til å få spørsmål om beslag prøvd av retten.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Telefonen og skyen er to forskjellige ting
Når politiet tar mobilen din i beslag, får de tak i det som er lagret på selve telefonen. Mye av det du tenker på som innholdet i mobilen, ligger likevel et annet sted. Bilder synkroniseres til iCloud eller Google Foto. Meldinger i mange apper ligger på selskapets servere. E-post ligger hos e-postleverandøren.
Straffeprosessloven § 203 gir adgang til å beslaglegge ting som kan ha betydning som bevis. Telefonen er en slik ting, og det samme er en kopi av innholdet. Lovteksten sier derimot ikke uttrykkelig at et beslag av telefonen også gir rett til å hente ned data som ligger lagret hos en tjenesteleverandør, i Norge eller i utlandet.
Grensen mellom det som er «på» telefonen og det som bare er tilgjengelig fra den, er ikke trukket klart i loven. Det er derfor usikkert hvor langt politiet kan gå ved å bruke en innlogget app på en beslaglagt telefon for å lese innhold i skyen.
Hvordan politiet sikrer seg data i skyen
Loven har egne verktøy for data hos andre. De viktigste for politiet og sky-innhold fra mobil er:
Sikringspålegg
Etter straffeprosessloven § 215 a kan påtalemyndigheten pålegge den som har dataene, å ta vare på dem. Pålegget gjelder for et bestemt tidsrom, høyst 90 dager om gangen. Formålet er å hindre at noe blir slettet mens politiet skaffer seg grunnlag for å få dataene utlevert. Den som har rådighet over dataene, skal underrettes.
Utleveringspålegg
Etter straffeprosessloven § 210 kan retten pålegge den som har en ting som kan være bevis, å utlevere den, når vedkommende har plikt til å vitne i saken. Det kan rettes mot en tjenesteleverandør. Er det fare ved opphold, kan påtalemyndigheten gi ordren, men den skal da snarest legges fram for retten for godkjennelse.
Leverandører i utlandet
Mange skytjenester har ikke data lagret i Norge. Da må politiet som regel gå veien om samarbeid med myndighetene i det andre landet. Norsk lov kan ikke uten videre pålegge et utenlandsk selskap å utlevere data.
Dataavlesing
I de mest alvorlige sakene kan retten tillate at politiet i hemmelighet leser opplysninger i et datasystem eller en brukerkonto til en nettbasert lagringstjeneste, jf. straffeprosessloven § 216 o. Dette krever blant annet mistanke om en handling med strafferamme på ti år eller mer, og det skjer uten at du vet om det.
Må du gi politiet passordet til skyen?
Ved ransaking av et datasystem kan politiet pålegge den som har befatning med systemet, å gi nødvendige opplysninger for å gi tilgang, jf. straffeprosessloven § 199 a. Det gjelder også for et datasystem som er tatt i beslag. Politiet kan også pålegge deg å låse opp med fingeravtrykk eller ansikt.
Paragrafen sier ikke uttrykkelig om plikten omfatter passord til en skykonto som ligger hos en tredjepart. Siktede har dessuten ingen plikt til å forklare seg. Spørsmålet om koder er nærmere omtalt i artikkelen om å oppgi koden på mobilen.
Oskar og den synkroniserte bildemappa
Oskar (38) er siktet for et bedrageri mot et borettslag i Tromsø, der han var styreleder. Politiet tar telefonen hans i beslag og tar en speilkopi. På telefonen ligger bare de siste månedenes bilder. Resten ligger i en skytjeneste.
Politiet mener at skjermbilder av styrets bankkonto kan ligge i skyen. De sender et sikringspålegg til leverandøren, slik at ingenting blir slettet. Deretter ber påtalemyndigheten tingretten om et utleveringspålegg som gjelder bilder fra en bestemt periode.
Oskar mener pålegget er for vidt, fordi det også omfatter bilder av barna og fra ferier. Han ber om at det begrenses til skjermbilder og dokumenter. Han kan kreve at spørsmålet om beslag og pålegg prøves av retten. Kravet om forholdsmessighet i straffeprosessloven § 170 a gjelder også her.
Hadde politiet i stedet åpnet appen på den beslaglagte telefonen og bladd i skyen, kunne Oskar ha bedt retten ta stilling til om dette lå innenfor beslaget. Det er nettopp i dette området loven er minst klar.
Hva du kan gjøre
Du kan kreve at retten prøver beslaget av telefonen og kopien, etter straffeprosessloven § 208. Gjelder det et sikringspålegg, gjelder samme regel tilsvarende etter § 215 a.
Be politiet om å få vite hva de har hentet ut, og fra hvor. Rapporten om ransakingen og gjennomgangen skal vise hva som er gjort.
Si fra om innhold som er beskyttet, for eksempel kommunikasjon med forsvareren din eller legen din. Slikt kan ikke beslaglegges, jf. straffeprosessloven § 204, og det gjelder uansett om det ligger på telefonen eller i skyen.
Sletter du innhold i skyen for å hindre etterforskningen, kan det tale for varetektsfengsling på grunn av fare for bevisforspillelse (at bevis blir ødelagt eller skjult).
Kort oppsummert
- Beslag av mobilen gir ikke uten videre adgang til alt du har lagret i skyen.
- For politiet og sky-innhold fra mobil er sikringspålegg og utleveringspålegg de vanlige verktøyene.
- Utleveringspålegg besluttes av retten, eller av påtalemyndigheten med senere godkjenning ved hastesaker.
- Hvor langt politiet kan gå via en innlogget app på en beslaglagt telefon, er ikke klart regulert i loven.
- Du kan kreve at retten prøver beslag og sikringspålegg.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.