§ 157. Motarbeiding av rettsvesenet

Paragrafen skal sikre at folk kan medvirke i straffesaker og sivile saker uten å bli presset. Den rammer den som bruker vold, trusler, skadeverk eller annen ulovlig atferd mot en aktør i rettsvesenet eller mot aktørens nærmeste. Det gjelder når atferden er egnet til å påvirke aktøren til å gjøre eller la være å gjøre noe i saken, og når den er hevn for noe aktøren allerede har gjort. Straffen er fengsel i inntil seks år. Ordlyden knytter seg til at atferden er egnet til å påvirke, ikke til at den faktisk virker.

Hvem som regnes som aktør, er bredt beskrevet i andre ledd. Det gjelder blant andre den som er fornærmet, den som har anmeldt noe eller har forklart seg for politiet eller domstolen, og ansatte i rettsvesenet og advokater som forsvarer eller bistår i saken. Også den som bare vurderer å gjøre noe slikt, er vernet. Dermed kan press som kommer før en anmeldelse eller forklaring også rammes.

Tredje ledd sier at første ledd gjelder tilsvarende overfor tjenestemenn i Den internasjonale straffedomstolen.

Eksempel: Et vitne får trusler for å ombestemme seg før en forklaring. Det kan rammes, også om vitnet står fast. Det samme gjelder hevn i etterkant mot noen som har forklart seg. Skjer det mot vitnets nærmeste, er også det dekket.

Paragrafen er hovedregelen i en gruppe. Grov motarbeiding straffes etter § 158 med fengsel inntil ti år. Grovt uaktsom motarbeiding (grov skjødesløshet) straffes etter § 159 med bot eller fengsel inntil tre år. Å ødelegge eller fabrikkere bevis er regulert i § 160, og å hjelpe noen unndra seg en idømt straff i § 161. Ren hindring av offentlige tjenestemenn, for eksempel ved å nekte adgang, ligger i § 156, mens § 156a gjelder tjenestevåpen.