Kan jeg vitne anonymt?
Som hovedregel nei. Å vitne anonymt, slik at den tiltalte ikke får vite hvem du er, er bare tillatt i noen få alvorlige sakstyper, som drap, grov kroppsskade, grovt ran og grove narkotikasaker. Det må i tillegg være fare for et alvorlig lovbrudd mot livet, helsen eller friheten din eller nær familie hvis identiteten blir kjent. Retten kan bare tillate anonymt vitne når det er strengt nødvendig og ikke gir vesentlige betenkeligheter for forsvaret. Det finnes mildere tiltak som brukes langt oftere, som å holde adressen din skjult.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvorfor vitner som regel ikke kan være anonyme
Den tiltalte har rett til å vite hvem som vitner mot ham, og til å stille spørsmål til vitnet. Det følger av grunnleggende prinsipper for en rettferdig rettssak, blant annet i Den europeiske menneskerettskonvensjonen artikkel 6. Vet forsvaret ikke hvem vitnet er, blir det vanskelig å undersøke om vitnet har motiv for å lyve, eller om det i det hele tatt kunne ha sett det som skjedde.
Derfor er anonym vitneførsel et unntak med strenge vilkår. Utgangspunktet er at rettens leder spør deg om navn, fødselsdato, stilling, bosted og forholdet ditt til den tiltalte og den fornærmede (straffeprosessloven § 130).
Vilkårene for anonymt vitne
Reglene står i straffeprosessloven § 130 a. Alle disse vilkårene må være oppfylt:
- Saken gjelder en av de alvorlige forbrytelsene som er listet opp i paragrafen. Listen omfatter blant annet drap, grov kroppsskade, voldtekt, grovt ran, grov narkotikaovertredelse, menneskehandel, utpressing, terrorhandlinger og motarbeiding av rettsvesenet.
- Det er fare for et alvorlig lovbrudd mot livet, helsen eller friheten til deg eller noen i nær familie hvis identiteten din blir kjent. Alternativt kan det gjelde at muligheten for at du kan delta skjult i etterforskningen av andre slike saker blir vesentlig vanskeligere.
- Anonymitet er strengt nødvendig.
- Det gir ikke vesentlige betenkeligheter for den tiltaltes forsvar.
Vanlig ubehag eller frykt for sosiale reaksjoner er ikke nok. Det må være en reell fare for alvorlig kriminalitet mot deg eller dine nærmeste.
Hvem som ber om det, og hvem som avgjør
Du kan ikke selv be retten om å få vitne anonymt. Det er statsadvokaten som må begjære det, og retten avgjør ved kjennelse. Vil du at det skal vurderes, må du derfor si fra til politiet så tidlig som mulig, helst før eller under det første avhøret. Fortell hva du er redd for og hvorfor. Konkrete trusler, meldinger eller kjennskap til den tiltaltes miljø bør du dokumentere.
I tingretten tar dommeren som leder saken avgjørelsen under saksforberedelsen. I lagmannsretten avgjøres det av tre fagdommere. Kjennelsen skal angi hva retten har funnet bevist, og hvilke grunner den har lagt vekt på.
Under etterforskningen finnes en tilsvarende ordning for politiavhør. Etter § 234 a kan retten, etter begjæring fra politimesteren, bestemme at navnet ditt og andre opplysninger som kan avsløre deg, ikke blir gjort kjent.
Hva anonymiteten består av
Anonym vitneførsel kan gå ut på ett eller flere tiltak:
- at navnet ditt ikke blir opplyst
- at det ikke gis andre opplysninger som kan avsløre hvem du er
- fysiske eller tekniske tiltak, for eksempel skjerm eller forvrengt stemme
Dommerne, aktor og forsvareren får som hovedregel vite hvem du er, men har taushetsplikt. Forsvareren kan selv motsette seg å få vite navnet. I særlige tilfeller kan retten bestemme at lekdommerne, forsvareren eller bistandsadvokaten heller ikke skal få vite det. Den tiltalte kan pålegges å forlate rettssalen mens du forklarer deg (§ 284), og rettsmøtet kan holdes for lukkede dører (domstolloven § 125).
Hvis en kjennelse om anonymitet senere blir omgjort, kan du ikke føres som vitne under fullt navn uten at du selv samtykker.
Leila så skytingen utenfor frisørsalongen
Leila Haddad (36) driver en frisørsalong i Oslo. En kveld så hun en mann skyte mot en annen utenfor salongen. Offeret overlevde med alvorlige skader. Saken gjelder drapsforsøk, og den siktede er knyttet til et kriminelt nettverk i bydelen.
Dagen etter at hun ble avhørt, fikk Leila en melding fra et ukjent nummer: «Vi vet hvor du jobber.» Hun viser meldingen til politiet. Statsadvokaten begjærer anonym vitneførsel. Retten kommer til at det er reell fare for vold mot henne, at forklaringen hennes er det eneste vitnebeviset for hvem som skjøt, og at forsvaret kan prøve troverdigheten hennes gjennom spørsmål fra forsvareren, som kjenner identiteten. Leila forklarer seg bak skjerm med forvrengt stemme.
Hadde saken gjeldt et simpelt tyveri, ville anonymitet ikke vært mulig, uansett hvor redd hun var.
Mildere tiltak som brukes oftere
De fleste som er redde, får hjelp gjennom andre regler enn § 130 a:
- Du kan oppgi arbeidssted i stedet for bosted. Er det fare for alvorlig kriminalitet mot deg, kan rettens leder bestemme at adressen bare oppgis skriftlig til retten (§ 130).
- Retten kan pålegge den tiltalte å forlate salen, eller sette opp tiltak så han ikke ser deg, når det er særlig grunn til å frykte at du ellers ikke vil forklare deg fritt (§ 284).
- Retten kan lukke dørene når et vitne ber om det av grunner retten finner gode nok.
Kort oppsummert
- Anonymt vitne er bare tillatt i alvorlige saker som er listet opp i straffeprosessloven § 130 a.
- Det krever fare for alvorlig kriminalitet mot deg eller nær familie, og at anonymitet er strengt nødvendig.
- Statsadvokaten må begjære det, og retten avgjør ved kjennelse.
- Dommerne, aktor og forsvarer får som regel vite hvem du er.
- Skjult adresse, skjerm og at den tiltalte går ut av salen er vanligere løsninger.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.