§ 131. Terrorhandlinger

Paragrafen gjør en rekke lovbrudd som er beskrevet andre steder i loven, om til terrorhandlinger når de begås med terrorhensikt. To eksempler er terrorbombing i § 138 og drap i § 275. Straffen for terrorhandling er fengsel inntil 21 år. For en handling som ellers har lavere tak, som menneskehandel i § 257 med seks år, betyr terrorhensikten dermed en langt høyere øvre grense.

Terrorhensikt er det som gjør handlingen til terror. Annet ledd har tre alternativer. Det første er å ramme en samfunnsfunksjon av grunnleggende betydning, for eksempel energiforsyning eller helseberedskap. Det andre er å skape alvorlig frykt i en befolkning. Det tredje er å presse myndigheter eller en mellomstatlig organisasjon til å handle, la være eller finne seg i noe som har stor betydning. Presset må være urettmessig.

Tredje ledd sier at også forsøk er straffbart, altså at noen har forsett om å gjennomføre handlingen og gjør ting som forbereder og retter seg direkte mot gjennomføringen. Forsøket straffes mildere enn en fullbyrdet handling. Henvisningen til § 16 annet ledd betyr at reglene om frivillig avståelse også gjelder her: den som selv gir opp eller hindrer at handlingen blir gjennomført, går fri for straff for forsøket. Fjerde ledd slår fast at retten ikke kan gå under minstestraffen i de paragrafene som første ledd nevner. Drap i § 275 har for eksempel en nedre grense på åtte år, og den gjelder da også når drapet er en terrorhandling.

Paragrafen er kjernen i en gruppe terrorregler. Grove terrorhandlinger i § 132 har en øvre ramme på 30 år, og loven trekker blant annet fram tap av flere menneskeliv og svært omfattende ødeleggelser. Terrorforbund i § 133 rammer den som planlegger eller forbereder terror ved å inngå forbund om å begå slike handlinger. Terrortrusler i § 134 og terrorfinansiering i § 135 gir hver inntil ti år. Paragrafene 136, 136b og 137 handler om henholdsvis oppfordring, rekruttering og opplæring, reise med terrorformål og medvirkning til unndragning fra straff.